Råd og rettigheter

Hvordan forklare kreft til barn og unge?til toppen

Alle studier og all erfaring viser at barn og ungdom bør få informasjon om hva som skjer når noen får kreft.

Barnet eller ungdommen som selv er syk blir forklart hva som skjer. Men det kan være andre barn i storfamilien. I tillegg kommer klassekamerater, venner og foreldrenes venners barn. Disse bør også bli forklart hva som skjer.

De fleste av oss har en forestilling om hva kreft er og kanskje også om hvacellegiftbehandling og strålebehandling er. Likevel er det mange voksne som synes det er vanskelig å skulle forklare dette for barn og ungdom.

For å kunne forklare noe komplisert på en enkel og lettfattelig måte, må man ha en god forståelse av temaet selv.

Vår erfaring er at mange lurer veldig på hvordan de skal klare å forklare all denne nye informasjonen på en god måte. Under finner du forklaringer som er skrevet for barn. Du kan bruke disse til inspirasjon eller la barna lese det selv.

Hva er kreft?
Kreft er et fellesnavn på nesten 200 forskjellige sykdommer. De forskjellige kreftsykdommene har mange ting som er like, men også mange ting som gjør at de er forskjellige.

Det betyr at to mennesker som har kreft, kan oppleve sykdommen ganske likt eller helt forskjellig.

Kroppen vår er bygd opp av millioner av celler. Alle celler har en helt spesiell jobb de skal gjøre i kroppen. For eksempel skal noen celler være hudceller, andre skal være blodceller og noen skal være muskelceller eller nerveceller.

Cellene lever ikke så lenge som et menneske, og derfor lager kroppen nye celler hele tiden.

Dessverre hender det at noe går galt når de nye cellene blir laget. Det hender at kroppen lager noen nye celler som ikke får en spesiell jobb i kroppen, og det kan lage problemer.

Disse cellene blir ofte veldig mange og de kan dytte vekk friske celler slik at de friske cellene ikke får gjort jobben sin.

Disse syke cellene kaller vi kreftceller
Kreftcellene kan bli veldig mange veldig fort, og noen ganger samler de seg i store klumper som vi ofte kaller svulster.

En svulst kan vi få overalt i kroppen. For eksempel kan vi få en svulst i magen, foten, lungene eller hodet. Kreftcellene kan også være i blodet.

Fordi kreftcellene blir veldig mange på kort tid, klarer ikke kroppen å få de bort selv, og kroppen må derfor få hjelp til å kvitte seg med alle kreftcellene. Kreftceller kan vi få bort ved å skjære bort en kul (svulst). Det kalles på sykehuset operasjon eller kirurgi. Vi kan også ta bort kreftcellene med veldig sterke medisiner som kalles cellegift, eller vi kan bruke noe som kalles stråling.

Mange som får kreft må både operere, få cellegift og få strålebehandling for å bli friske.

Kreft kan ikke smitte fra en person til en annen. Det er derfor ikke farlig å være sammen med, eller klemme og kose med en som har kreft.

Operasjon
Når noen får kreft, kan vi ofte operere bort kulen. Hvem som kan opereres og hvem som ikke kan opereres bestemmes av legen.

Kreft begynner i en celle som igjen blir til mange celler. Til sammen kan disse kreftcellene lage en stor kul (svulst) et eller annet sted i kroppen. Når man opererer skjærer man bort hele denne kulen.

Noen ganger, for eksempel når kulen er i hodet, kan vi ikke alltid ta bort hele kulen, bare mesteparten av den. Hvis legen er redd for at kreftcellene har spredt seg litt utenfor selve kulen, kan man ta bort litt av det friske rundt kulen også.

Inne i kroppen har vi mange organer, for eksempel lunger, nyrer, magesekk, lever og tarmer. Noen ganger kan legen fjerne et helt organ som det vokser en kreftsvulst inni.

Noen organer har vi to stykker av. Hvis det for eksempel vokser en kreftsvulst i en lunge, kan legen ta bort hele den syke lungen, og vi kan leve helt fint med én frisk lunge. Hvis svulsten sitter i tarmen, kan legen ta bort en del av tarmen. Magen fungerer likevel fint.

Veldig mange som får kreft kan operere bort kreften sin. Men mange må få litt mer behandling før kreften er helt borte. Noen ganger gir legen også litt ekstra behandling, for sikkerhets skyld.

Slik ekstra behandling kan være cellegiftbehandling eller strålebehandling.

Cellegiftbehandling
Cellegiftbehandling kalles også kjemoterapi eller cytostatikabehandling, men alle disse tre tingene er akkurat det samme.

Når noen får cellegiftbehandling, får de en medisin som inneholder stoffer som dreper eller skader kreftceller. Cellegiften er en medisin som gjør at kreftcellene ikke kan dele seg lenger, og på den måten vil medisinen stoppe kreften fra å vokse videre utover.

Cellegift kan vi enten få rett i blodet gjennom en tynn plastslange, eller vi kan ta det som tabletter.

Det som er litt dumt med cellegift er at cellegiften også dreper og skader noen av de friske cellene vi har i kroppen. Cellegiften skal drepe celler som deler seg veldig fort. Det gjør kreftcellene, så det er bra. Men en del av de friske cellene vi har i kroppen deler seg også veldig fort.

For eksempel deler hårceller seg veldig fort, og derfor dreper ofte cellegiften hårcellene. Det gjør at veldig mange av de menneskene som får cellegiftbehandling også mister håret. Det synes de fleste er dumt, men det er viktig å huske på at håret vokser ut igjen når vi slutter med cellegiften.

Inne i magen og tarmene våre har vi slimhinner som har celler som deler seg veldig fort. Derfor dreper og skader ofte cellegiften slimhinnecellene. Det gjør at mange kan ha litt vondt i magen eller føle seg kvalme og kanskje kaste opp etter at de har fått cellegiften.

De aller fleste som får cellegift føler seg ofte slitne og trøtte. Mange trenger å hvile mye og orker ikke like mye som før.

Strålebehandling
Når noen har kreft, får de ofte strålebehandling for å bli friske.

Strålene vi bruker i strålebehandling er de samme strålene vi bruker når vi tar røntgenbilde. Den eneste forskjellen er at de strålene vi får ved strålebehandlingen er mye sterkere.

Når vi får strålebehandling mot kreft, dreper eller skader strålene kreftcellene slik at de dør. Når en kreftcelle blir skadet, kan den ikke reparere seg selv og da vil den dø.

Derfor kan strålebehandling gjøre at kreftsykdommen blir borte eller slutter å vokse videre utover i kroppen.

Når noen får strålebehandling, ligger de på en benk som henger sammen med strålemaskinen.

Strålemaskinen har en stor "arm" som blir plassert i lufta over den som er syk. Det er veldig viktig at den syke ligger akkurat på samme måte hver gang de får strålebehandling, slik at strålene treffer kreftcellene hver gang. Derfor må man også ligge helt stille.

Når man får strålebehandlingen, merker man ingenting. Maskinene kan dure og bråke litt, men det er ikke vondt. Selve strålebehandlingen tar bare noen minutter hver gang.

Når man får strålebehandling, må man gjøre det mange dager på rad. Da virker strålebehandlingen best. Når man har fått strålebehandling i mange dager, kan man bli litt sår i huden akkurat som om man er solbrent.

Mange blir veldig slitne og trenger å hvile mye når de får strålebehandling.

Denne informasjon er utviklet av Kreftforeningen og gjengitt med tillatelse fra dem.

Krise og sorgreaksjoner hos barn og ungdomtil toppen

Noen barn vil ha mange og sterke reaksjoner, andre viser mindre synlige reaksjoner. Selv om barn ikke viser store reaksjoner er de ikke uberørt av det som skjer.

Vanlige reaksjoner hos barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom hos seg selv, søsken eller foreldre kan være:

  • Engstelse
  • Frykt
  • Økt sårbarhet
  • Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
  • Søvnproblemer
  • Uro
  • Irritabilitet og sinne

Det er helt normalt at barnet ditt bekymrer seg og kan bli svært engstelig. Den største frykten deres er nok at den som er syk skal dø.

Selv om barnet vet mye om kreft, kan de ha urealistiske forventninger til hva som skal skje.

Barn som pårørende uttrykker ofte redsel for at den syke skal dø plutselig når de selv er på skolen. Dette kan føre til at det blir vanskelig å konsentrere seg.

Mange er også fryktelig redde for å komme hjem i tilfelle noe skal ha skjedd med den syke.

Det er derfor viktig at en snakker med barn om dette og prøver å få fatt i hva barnet tenker om situasjonen både på kort og lang sikt.

Mange familier erfarer også at barnet deres har separasjonsangst og redsel for at andre "farlige" ting kan hende familien. Det er viktig å søke hjelp, gjerne gjennom helsesøster, dersom barnet/ungdommen din viser mye engstelse og dette går ut over barnets livsførsel.

Bekymrer barnet seg og er mye redd kan det også gå ut over søvnen. Mange barn sier at de ikke får sove om kvelden fordi de bekymrer seg for den som er syk og for hvordan det skal gå med familien.

Et råd her kan være å snakke med barna om det de bekymrer seg for, litt tidligere på kvelden.

Barn trenger å få utrykke og snakke om det de er mest redde for. Foreldre kan oppleve at barna ikke forteller hva de tenker og hvordan de har det, og at de beskytter foreldrene sine. Da kan det være bra å kontakte helsesøster eller sørge for at barna har noen andre enn dere foreldre å snakke med.

Kreft hos et familiemedlem utløser ofte en stor stressituasjon både hos voksne og barn. Det kan føre til at klimaet i familien blir endret, og at en opplever mer irritabilitet og sinne enn en pleier og skulle ønske. Dette kan det være viktig å snakke om, slik at ikke barn går rundt med dårlig samvittighet.

Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer rapporterer mange foreldre at de selv sliter med. Det er også en av de vanligste reaksjonene en ser hos barn og ungdom, og dette får særlig konsekvenser for skolehverdagen. Det er derfor viktig at lærerne er kjent med hjemmesituasjonen og at barnet får hjelpen det trenger.

Mange barn utvikler og viser stor empati både for den syke og de andre i familien. De hjelper gjerne til og tar på seg flere oppgaver. Dette må de få anerkjennelse for. Men det er viktig at barn ikke får eller tar på seg for stort ansvar.

Den syke og familien må få nok hjelp og støtte, slik at barn ikke må gjøre omsorgs- og pårørendeoppgaver som en voksen.

En god hjelp til barn er å få til en så god og normal hverdag som mulig, tross sykdomssituasjonen. Skolen, barnehagen og fritidsaktivitetene er kanskje det mest normale og forutsigbare i barnets hverdag.

Dette kan derfor være gode sykdomsfrie arenaer der barna kan ta pauser fra det som er vanskelig og trist. Lærere, barnehagepersonell og fritidsledere kan være gode støttespillere for dere foreldre, i å se og gi ekstra omsorg til barna deres i en vanskelig tid. Naboer, besteforeldre eller foreldre til barnas venner kan også være gode samarbeidspartnere i omsorgen og støtten til barna deres.

Denne informasjon er utviklet av Kreftforeningen og gjengitt med tillatelse fra dem.

Del:

Besøksadressetil toppen

Øvre Vollgate 11
0158 Oslo

02099

Postadressetil toppen

Postboks 78, Sentrum
0101 Oslo

Informasjontil toppen

Org nr. 985 550 999
Bankgiro 7058 09 33333
BIC (Swift) DNBANOKKXXX
IBAN NO94 7058 0933 333