Forskere samler dyrbare prøver i en biobank

Biobanken er en forutsetning for å drive god forskning og få til enda bedre behandling, sier overlege Monica Cheng Munthe-Kaas. 

Barnekreftforskning går hånd i hånd med behandling. For å få enda bedre behandling trenger vi enda bedre forskning, sier hun. Monica arbeider ved avdeling for kreft og blodsykdommer hos barn og ungdom på Oslo Universitetssykehus, og har i flere år jobbet for å samordne forskningen på barnekreft.

- En velorganisert biobank er et løft for forskning på norsk barnekreft, konstaterer Munthe-Kaas.

Enklere for pasienter og forskere
Tidligere har hver enkelt forskningsgruppe tatt kontakt med pasientene med forespørsel om de vil delta i et forskningsprosjekt. Selv om de fleste sier ja, understreker Munthe-Kaas at alle skjemaene og dokumentene har vært en tilleggsbelastning for foreldrene og barna. Det skal de slippe med den nye biobanken.

Nå blir det bare et samtykkeskjema. Vi ber om å få lov til å lagre prøvemateriale fra pasienten i en biobank som forskerne kan søke om tilgang til. Målet er at dette skal gjøre det lettere både for pasientene og for forskerne, forklare Munthe-Kaas.

I mars ble den første pasienten sine prøver registrert i biobanken. Barnekreftforeningen, Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo har bidratt med økonomisk støtte til etablering og drift.

- Målet er å inkludere alle barn og ungdommer innenfor Helse Sør-Øst som får kreft. Det er omtrent halvparten av de nesten 200 under 18 år som får kreft hvert år, sier overlegen.

Ingen ekstra stikk
Prøvene til biobanken blir hentet inn som en del av eksisterende rutiner for når et barn eller en ungdom får kreftdiagnosen.

-  Vi vil ikke stikke en ekstra gang. Vi vil ikke påføre barnet ekstra vondt for forskningens skyld, understreker Munthe-Kaas.

Både friske celler og kreftceller blir lagret, sammen med prøver av urin, avføring og hår. Disse blir overlevert til Pediatrisk forskningsinstitutt, hvor de blir merket og registrert i et elektronisk datasystem før prøvene lagres på små glass i en fryseboks.

-  Fryseren og datasystemet er godt sikret, for dette er utrolig dyrebart materiale, sier Munthe-Kaas.

Prioritering av god forskning
Prøvematerialet er lite, noe som gir en utfordring for forskerne.

- Det vil alltid bli en diskusjon om hvordan materialet skal brukes. Materiale som brukes til diagnostikk vil alltid prioriteres. I tillegg vil mange forskere ha en del av prøvene. Da må vi sikre at materialet brukes til god forskning, sier overlegen.

For å sikre at materialet brukes på best mulig måte, skal et råd bestående av forskere, leger, kirurger og pasientrepresentanter prioritere og samordne forskningsprosjektene.

- Denne typen faglig styring har ikke forskningsmiljøet for barnekreft hatt før. Det vi også håper er at biobanken kan sikre gjenbruk av materialet. Liknende prosjekter kan bruke det samme materialet, samarbeide og dele forskningsresultater, poengterer Munthe-Kaas.

Tilpasset hver enkelt
Behandlingen av barnekreft i Norge er god, og prognosene har vært stabilt gode de siste 20-30 årene.

-  For å få til et nytt hopp i å bedre prognosene må vi ta i bruk teknologi som avdekker ny, biologisk kunnskap om kreft. Målet er at vi skal kunne tilpasse behandlingen til de biologiske forholdene i hver enkelt kreftsvulst.

Denne strategien omtales ofte som persontilpasset kreftbehandling, og har stor internasjonale tilslutning. Biobanker som gjør prøvematerialet tilgjengelig for flere gode forskningsprosjekter er en viktig del av denne strategien.

Både i Sverige og i Danmark er det etablert lignende biobanker, og Munthe-Kaas beskriver et tett samarbeid mellom de nordiske landene.

Rett rundt hjørnet
Overlegen understreker at forskning og behandling går hånd i hånd. De siste årene har ny teknologi gjort det mulig å utføre genetiske og biologiske analyser av kreftceller, og bruke denne kunnskapen til å veilede behandlingen.

- Vi ønsker selvsagt å bruke forskningsresultatene i klinikken. Biobanken er en forutsetning for å drive god forskning og få til en enda bedre behandling.

Munthe- Kaas trekker frem forskningsprosjekter der resultatene fra molekylære analyser, utført ved diagnosetidspunkt, kan inkluderes i behandlingsstrategien.

- Jeg tror det er potensiale for at forskningsresultater kan påvirke behandling som ikke så lenge, sier hun.

Hele Norge skal med
Munthe-Kaas har en målsetning om at biobanken skal bli en nasjonal ressurs, og inkludere alle barn og ungdommer med kreft i hele Norge.

- Forskningsmiljøene i Bergen, Trondheim og Tromsø vil gjerne at dette skal bli et tilbud for alle, sier hun, og får støtte fra Britt Ingunn Sævig, fagsjef i Barnekreftforeningen.

- Barnekreftforeningen ønsker å bidra til etablering av en nasjonal biobank. Det er viktig at alle norske forskere får tilgang til dette materialet for at vi skal få mer kunnskap om barnekreft, sier Sævig.

Besøksadressetil toppen

Øvre Vollgate 11
0158 Oslo

(919) 02099

Postadressetil toppen

Postboks 78, Sentrum
0101 Oslo

Informasjontil toppen

Org nr. 985 550 999
Gavekonto 7058 09 33333
BIC (Swift) DNBANOKKXXX
IBAN NO94 7058 0933 333

Innsamlingskontrollen
Innsamlingskontrollen
Utviklet av Imaker as