Gaver

En smertefull tilpasningsprosess

Sorg

Når du får et barn, så forestiller du deg hvilken person han eller hun skal bli i fremtiden, og hvilken betydning dette barnet skal ha i livet ditt. Derfor er det å miste et barn noe annet enn å miste en voksen. Du mister barnet slik du forestilte deg at det skulle bli, og du mister forholdet dere skulle utvikle sammen, og dermed også en viktig del av deg som forelder.

Marianne Straume er spesialist i klinisk psykologi med fordypning i barne- og ungdomspsykologi. Hun ledet i mange år det psykososiale arbeidet for barn og unge med kreft og deres familier ved Barneklinikken på Haukeland sykehus. Hun var også med på 1990 tallet å starte opp “Leve med minnene” samlingene, og er fortsatt faglig ansvarlig for de årlige sorgsamlingene for familier i regi av Barnekreftforeningen.

– Å miste et barn er naturstridig. Foreldre har en enorm sterk iboende kraft til å beskytte barnet mot alt ondt. Det er en ekstrem sårbarhetsfølelse på barnets vegne når barn blir syke og dør, barn som skal miste så mye av livet. Det er noe av det verste man kan oppleve.  Ingen foreldre skal oppleve å måtte begrave sitt eget barn, sier Marianne. 

Å miste et barn er naturstridig. Foreldre har en enorm sterk iboende kraft til å beskytte barnet mot alt ondt. Det er en ekstrem sårbarhetsfølelse på barnets vegne når de blir syke og dør, barn som skal miste så mye av livet.

Marianne Straume, spesialist i klinisk psykologi

– Det umulig å snakke om «hvor lenge sorgen varer». Når en mister et barn, har en dette med seg hele livet. Sorg etter tap av barn er en ekstremt smertefull tilpasningsprosess, det tar lang tid, og det er veldig individuelt. Foreldre bruker ulik tid på å få til en hverdag som ikke domineres av sorg og savn. Gradvis tilpasser de seg til en ny hverdag, og det er normalt at sorgen kommer i bølger, som en går inn og ut av. Nettverk, støtte og jobb spiller også en stor rolle i hvordan foreldre mestrer den voldsomme opplevelsen. Etter hvert blir hverdagen lettere, og man klarer å holde sorgen litt mer på avstand, sier Marianne.

Mange foreldre opplever at de mister barnet på nye måter etter dødsfallet. For eksempel kan man oppleve stor sorg når de ser andre barn som konfirmant, når de deltar i barnebursdager eller bryllup. Slik sett kan familiebegivenheter og spesielle anledninger føre til en ny bølge av sorg.

Marianne Straume, spesialist i klinisk psykologi

Uutholdelig

Det finnes ingen oppskrift på sorg, ikke noe som er rett og galt, og det er ingenting som sier hvor lenge den skal vare.  Men funksjonsnivået må bli bedre etter hvert, og foreldre må finne en balanse mellom å være tilstede i livet her og nå, og ivareta andre barn og hverdagen sin. Dette skjer parallelt med den voldsomme smerten som tapet vil dominere hverdagslivet i perioder.  Selv om sorgen er like tung for alle foreldre, så er det noen som trenger hjelp til å avgrense sorgen for å klare å ivareta viktige behov hos barnets søsken, partner og seg selv, for å få en hverdag til å fungere igjen.

– Det er noen som må ta aktive grep etter en stund, og de trenger hjelp til å ta pauser i sorgen. Noen har dårlig samvittighet for å ha gode, glade følelser. Men, det er lov å ha positive følelser og sorgfrie øyeblikk, sier Marianne. Det er viktig for å hente krefter til å skulle leve med tapet over tid.

Det er lov å ha positive følelser og sorgfrie øyeblikk. Det er viktig for å hente krefter til å skulle leve med tapet over tid.

Marianne Straume

For de som sliter ekstra mye er det viktig å søke hjelp hos nettverket. Dersom ikke dette er nok, kan sorggrupper eller likepersoner være til hjelp. Man kan også søke hjelp i helsevesenet hos fastlege, kreftkoordinator, psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

– En risiko av å miste et barn er å få det man kaller forlenget sorg. Det er en komplisert diagnose, og man trenger spesialisert behandling. Den beskrives som en intens og langvarig sorgprosess som i betydelig grad påvirker hvordan man fungerer i hverdagen, sier Marianne.

Sorgen over å ha mistet et barn går aldri helt «over». Men, litt etter litt blir hverdagen enklere.

Vanskelig også for familie og venner

Mange i nær omgangskrets til de som har mistet synes også det er vanskelig. Mange føler seg hjelpeløs, og vet ikke hva de skal si. Venner og familie kan være redde for å rippe opp i såret.

– «Og tenk om de som har mistet må ende opp med å trøste meg?». Det viktigste er ikke hva du sier til pårørende, men at man tør ta kontakt og vise at man bryr seg. Det kan være en vond påminnelse av at dette kan skje, men vis at du bryr deg, er Mariannes råd til familie og venner.

Det er lov å være tydelig på hva som oppleves som støttende og hva som ikke er til hjelp

For de som har mistet kan det være godt å ta imot støtte og hjelp fra menneskene rundt. Men, det er lov å være tydelig på hva som oppleves som støttende og hva som ikke er til hjelp.

– Hvordan man klarer, og ønsker å forholde seg til omgivelsene er veldig forskjellig. Noen vil snakke mye, og andre ønsker ikke å dele sorgen. Noen ønsker å ha mange personer rundt seg, og andre ønsker å dele kun med noen få utvalgte, kan Marianne fortelle.

Etter en tid kan man også oppleve at venner og familie går videre. Dette kan være vondt for foreldrene, som går gjennom en intens smertefull tilpasningsprosess. Å miste et barn er ikke noe man kommer over, men noe man gradvis lærer seg å leve med.

Mange vil nok forvente at sorgen skal gå over. Sorgen blir lettere å bære, og man får en ny hverdag, men livet blir ikke som før.

Marianne Straume

– Det er veldig få som skjønner at dette er noe man aldri vil bli ferdig med. Mange vil nok forvente at sorgen skal gå over. Sorgen blir lettere å bære, og man får en ny hverdag, men livet blir ikke som før dødsfallet. Når du spør foreldre som har mistet om hvordan livet er etter noen år, svarer mange at livet er godt, men på en annen måte enn tidligere, sier den erfarne psykologen. 

Uansett er familie og venner viktige for å komme tilbake til hverdagen, både som gode samtalepartnere og støttespillere, og som et fint avbrekk i sorgen.

Hva ville barnet ditt ønsket for deg?

Mange som mister et barn lurer nok på hvordan man skal makte å gå videre. Når man er midt i sorgen er det vanskelig å tenke seg at man skal bli gammel med en slik sorg i hjertet. Men, så opplever man at man tar en time av gangen, så gjerne en halv dag av gangen, og plutselig klarer man en dag av gangen.

Når man er midt i sorgen er det vanskelig å tenke seg at man skal bli gammel med en slik sorg i hjertet.

– Mange finner trøst i å tenke på hva barnet hadde ønsket for dem. Søsken er også en veldig sterk motivasjon for å gå videre, i tillegg til det å ha gode venner og familie rundt seg, sier Marianne.

Sorg krever mye energi og oppmerksomhet både for voksne og barn. Det kan være vanskelig å skulle være en mamma og pappa når man er tappet for energi. Alle barn trenger oppmerksomhet og forutsigbarhet i familiens rutiner. På den måten kan søskens behov gi foreldre en grunn til å stå opp om morgenen og se at man har noe meningsfylt å leve for.

Søsken kan bære på en veldig tung sorg

Barns forståelse av døden varierer etter hvor gamle de er. Småbarn og førskolebarn har vansker med å forstå at døden er endelig, at den som dø er borte for alltid. De vet, fordi vi voksne forteller dem at den døde ikke kommer tilbake, og fordi den som er dø ikke er tilstede lenger. De erfarer over tid at broren eller søsteren ikke kommer tilbake og sorgen kan derfor intensiveres ettersom tiden går.  For de barna som har gått fra å være to søsken til å bli enebarn, kan det bli veldig ensomt hjemme.

Etter hvert som barnet blir eldre får de en gradvis større forståelse av at døden er endelig, og at det er noe som gjelder alle. Med eldre barn vil sorgen ligne mer på sorg hos voksne. 

Søsken har også fått en erfaring i livet som andre barn på deres alder ikke har. De har gjerne sett et søsken dø, eller bli så alvorlig syke at døden er uunngåelig.

– For de eldste barna som mister et søsken kan sorgen være veldig, veldig tung. De minste barna sørger også over en bror eller søster som er borte, og kan ha tunge dager, men de har det også vanskelig fordi foreldre har det vanskelig, eller fordi hverdagene er blitt annerledes, forteller Marianne. 

Søsken har også fått en erfaring i livet som andre barn på deres alder ikke har. De har gjerne sett et søsken dø, eller bli så alvorlig syke at døden er uunngåelig. Det plutselige alvoret i livet, kan være vanskelig å finne rom og forståelse for hos jevnalderne.

– Det er vanskelig å forstå barns reaksjoner i sorg, de kan være veldig annerledes enn voksnes reaksjoner, og arte seg annerledes enn hva vi forventer. Barn har også et annet hverdagsliv enn voksne, og er bedre på å koble ut sorgen. Vi voksne går gjerne med klumpen i brystet hele tiden, mens barn lettere kan ta pauser fra sorgen, påpeker hun.   

Ventesorg

Ventesorg har mange av de samme symptomene som etter et dødsfall. Den inneholder den samme tenkingen, følelsene og reaksjonene. Ventesorg er en følelse av tap før døden oppstår. Den har blitt beskrevet som en «normal prosess», men livet er langt ifra normalt hvis du går igjennom den. Du venter på at en du er glad i skal dø.

Ventesorg har blitt beskrevet som en «normal prosess», men livet er langt ifra normalt hvis du går igjennom den. Du venter på at en du er glad i skal dø.

– Det er mye sorg i prosessen ved å miste et barn til kreft. Det går ofte veldig sakte, og det kan være krevende å stå i den sorgen mens barnet fremdeles er der. Jeg hadde en gang en far som sa at han sørget så mye, at han ikke følte han var helt til stede på slutten. På den andre siden opplever foreldre og pårørende å få tatt skikkelig farvel, sier Marianne. 

Det oppleves som svært tungt å være sammen med det døende barnet når en ser den sorgen den som skal dø opplever. Som foreldre skal en være der for barnet og i en slik situasjon kan man føle på en hjelpeløshet fordi en ikke klarer å beskytte det for det uunngåelige som skal skje. Samtidig kan det at man vet at døden kommer, føre til at tilknytningen til barnet blir, om mulig, enda sterkere. Ventesorgen kan på den måten være til hjelp med å akseptere det som kommer.

Ventesorg kan gi familie og venner mer tid til å venne seg til realiteten i et tap. Ved å kjenne til denne typen sorg og ved å definere den, kan man forstå og hjelpe familien, de pårørende, samt helsepersonell, leger, prester og andre involverte i møte med dem som bærer på ventesorgen.

Skiller seg ikke mer enn andre

Det kan være vanlig å tro at det å miste et barn øker faren for samlivsbrudd. Heldigvis er ikke dette riktig. Tvert om, så viser en norsk undersøkelse at mange kommer nærmere hverandre i en slik grusom situasjon.

– Forskning viser at de som mister et barn ikke skiller seg mer enn andre. Man er i en situasjon hvor det bare er den andre parten som virkelig forstår hvordan man har det. Det er viktig å oppleve at man står sammen i sorgen, at man har noen å snakke med og opplever nærhet, sier Marianne.  Men, man kan kjenne at man går tom i forhold til den andre, og klarer man ikke å snakke sammen kan man få problemer. Ved kommunikasjonsproblemer, enten i parforholdet eller i familien, kan for eksempel Familievernkontoret være til hjelp. 

Del artikkelen på Facebook, Twitter

Gave

Ved å gi en gave, gir du barn og familier rammet av kreft, gylne øyeblikk og hjelp i en sårbar og vanskelig tid. Sammen skal vi finne bedre behandlingsmetoder og kommer nærmere drømmen om at alle barn skal overleve kreft. Tusen takk!

Gi nå