Gaver

Hva slags kreft barna har hatt og hvilken behandling de har fått spiller inn på hvordan seneffektene blir. Enkelte symptomer går igjen hos veldig mange av disse pasientene. Mange blir veldig trøtte eller sliter med konsentrasjonsproblemer og mange sliter litt rent psykososialt siden de har vært mye borte fra skolen.

Helsemessige seneffekter

Utvikling av seneffekter er avhengig av en rekke forhold og samspillet mellom disse:

• Krefttype, lokalisasjon og behandlingsform

• Alder, kjønn og genetiske forhold, barnets motstandskraft og helseatferd i voksen alder

• Familiens tilpasningsevne og støttemuligheter for familien

Alle som har vært gjennom kreftbehandling i barne- og ungdomsalder kan utvikle seneffekter av ulik alvorlighetsgrad, men for de fleste er seneffektene milde og påvirker ikke daglige gjøremål.

Her presenteres noen av de hyppigste seneffekter etter kreftbehandling i ung alder.

Ny kreftutvikling

Samlet risiko for å utvikle ny kreft blant barnekreftoverlevere er antatt å være 3-5 prosent, 20-25 år etter den opprinnelige kreftsykdommen. Gruppen som er mest utsatt er kvinner som har fått strålebehandlingen i brystregionen. De bør undersøkelses med mammografi eller MR, fra ung alder (25-30 år). Det kan ta mange år med tillegg av andre skadelige påvirkninger før en ny kreftsykdom oppstår. Det er spesielt strålebehandling og visse typer cellegift som kan forårsake skader i arvestoffet til friske normalceller.

Strålefeltets beliggenhet er av stor betydning siden visse vev og organer er mer sårbare enn andre (bryst, skjoldbruskkjertel, hud, bestrålt bindevev/muskulatur etc.). Noen typer cellegift kan disponere for ny kreftutvikling som f. eks leukemi.

Behandlingsoppleggene har hatt som hensikt å redusere strålefelt, stråledose og cellegiftdose uten å redusere effekten på kreftsykdommen. Risikopasienter må følges nøye og oppfordres til sunnest mulig livsstil.

Fertilitet

Reproduksjonsevnen kan i varierende grad skades av både sykdommen og behandlingen. Kvinner er mer beskyttet mot behandlingspåførte skader fordi eggcellene dannes før fødselen. Ved skade på eggstokker kan kvinner ha forkortet fertil periode og tidlig overgangsalder. Strålebehandling mot buken kan skade livmor og gi problemer under svangerskap.

Hos menn foregår nydannelse av sæd hele livet, og det gjør menn mer sårbare ved kreftbehandling. De er derfor mer utsatt for varig svekket fruktbarhet, både etter strålebehandling og alkylerende cellegift. For begge kjønn kan høye stråledoser mot kjønnsorganene føre til for tidlig pubertet.

Hjertefunksjon

Visse typer cellegift kan føre til tap eller skade av muskelceller i hjertet med fortynnet kammervegg og dårligere sammentrekningsevne. Seneffekter kan forekomme mange år etter behandling eller ved spesielle belastninger som graviditet, infeksjoner eller krevende idrettsutøvelser. Strålebehandling på hjerte kan også skade muskulatur, blodkar og hjerteklaffer.

Urinveier

Redusert nyrefunksjon kan forekomme etter behandling med noen typer cellegift, strålebehandling eller kirurgi. Kronisk nyrebetennelse og/eller svekket nyrefunksjon kan føre til høyt blodtrykk, veksthemming og beinskjørhet. Urinblæren kan også bli fibrotisk og arrdannelse i blæren kan føre til urinlekkasje eller hyppig urinlating.

Andre organer

De forskjellige organene har varierende følsomhet for cellegift og strålebehandling. Forsnevringer av tarm, medfølgende magesmerter og absorbsjonssvikt kan forekomme etter strålebehandling mot buken. Lungevev kan skades ved strålebehandling eller behandling med bleomycin (cellegift) og forårsake kronisk hoste, kortpustethet og nedsatt lungefunksjon.

Muskel- og skjelettsystemet kan få skade på ben i vekst, noe som igjen kan føre til ulik benlengde, økt risiko for brudd og muskelsvinn. Bestrålt muskulatur og bindevev utvikler ofte arrvev som kan gi smerter, underutvikling og bevegelseshemninger.

Hormonproduksjon i skjoldbruskkjertelen kan hemmes av strålebehandling mot hals/bryst og av enkelte cellegifter. Det medfører symptomer på lavt stoffskifte (uforklarlig vektoppgang, frossen, lav puls, forstoppelse etc.). Tenner og spyttkjertler kan også bli affisert med emaljedefekter, rotforkortelser, skjev tannstilling og manglende spyttsekresjon.

Kronisk trøtthet (fatigue)

Kronisk trøtthet er en kjent seneffekt etter kreftbehandling og har vist seg også kunne ramme overlevere av barnekreft. Man opplever da gjerne at energien er borte og funksjonsevnen er nedsatt sammenlignet med jevnaldrende. Dette kan medføre nedsatt livskvalitet.

Skade på hjernefunksjoner

Lokaliserte nevrologiske utfall kan sees avhengig av svulstens lokalisasjon og behandlingsmetoden. Noen eksempler er balanseproblemer og finmotoriske vansker ved skade i lillehjernen og epilepsi eller lammelser ved skade i hjernebarken.

Hormonforstyrrelser kan oppstå ved skade i hormonstyrende organer i hjernen (hypofyse /hypothalamus) og det kan igjen føre til blant annet veksthemming, redusert bentetthet, fedme og trøtthet.

Sanseapparatene kan også skades av både cellegift og strålebehandling, noe som kan resultere i grå stær og nedsatt syn eller hørsel.

Kognitiv svikt

Mange kreftpasienter opplever kognitiv svikt under og etter kreftbehandling. Symptomene kan blant annet være nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker og problemer med å finne ord eller å uttrykke seg tydelig. Snakk med legen din om du kan ha nytte av kognitiv rehabilitering.

Psykiske reaksjoner

Fra tidspunktet diagnosen stilles og videre frem i sykdomsforløpet opplever mange pasienter ulike psykiske reaksjoner. Du kan oppleve:
·         håp og angst
·         glede og tristhet
·         ro og uro
·         glede og lettelse etter behandling
·         forvirring og frykt for livet fremover, og for tilbakefall

Kanskje reagerer du helt annerledes enn du hadde forventet. Noen opplever å kunne starte opp igjen hverdagene og ha det godt i en lengre periode, for så plutselig å gjenoppleve de samme tankene og følelsene som man hadde under sykdomsforløpet.

Seneffekter ved hjernesvulst

Det er noen særlige utfordringer som barn og ungdom, og deres familier kan møte når sykdommen hjernesvulst oppstår. Det er spesielt i denne gruppen vi finner kognitive og psykososiale vansker i senforløpet. Sistnevnte kan oppstå hos alle barn som gjennomlever en alvorlig sykdom. Hos barn med hjernesvulst, er det ofte en sammenheng mellom de kognitive og de psykososiale vanskene. Les mer her

Del artikkelen på Facebook, Twitter

Bli medlem

Vi er her for deg som er i familie til et barn rammet av kreft! Ved å bli medlem hos oss, vil vi gi deg støtte og tilbud. Ønsker du bare å støtte oss, må du velge et støttemedlemskap. Takk til alle som er med og støtter!

Familiemedlemskap kr. 250 per år (registrer foresattes navn som hovedmedlem)
Personlig medlemskap kr. 200 per år
Støttemedlemskap kr. 250 per år
Bedriftsmedlem kr. 1 250 per år

Fyll ut skjema nå