Grunnstønad fra NAV skal dekke ekstrautgifter på grunn av varig skade, sykdom, funksjonshemning eller medfødte misdannelser. Det dreier seg her om ekstrautgifter som friske personer ikke har. 

Med ekstrautgifter menes løpende utgifter som er kommet etter sykdom eller skade, og som du ikke hadde tidligere. Hvis det ikke er mulig å sammenlikne med hvilke utgifter du hadde tidligere, må det sammenliknes med hvilke utgifter friske personer har til samme formål. 

Ekstrautgiftene må som hovedregel vare i 2-3 år eller mer på grunn av den medisinske tilstanden. Ifølge lang og sikker praksis i NAV er 2-3 års varighet tilstrekkelig til å oppfylle dette vilkåret. 

Dette gjelder for eksempel dyrere kosthold, slitasje på klær og sengetøy og ekstrautgifter til transport. Utgifter til medisiner dekkes ikke av grunnstønad. 
Stønad kan ytes selv om behandlingen ikke er avsluttet, når det er klart at vedkommende ikke vil bli helbredet. 

Eksempler på nødvendige ekstrautgifter som kan dekkes er utgifter: 
- Drift av tekniske hjelpemidler 
- Transport, herunder drift av medlemmets bil 
- Hold av førerhund 
- Teksttelefon og i særlige tilfeller til vanlig telefon 
- Bruk av proteser, støttebandasje o.l. 
- Fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis 
- Som følge av slitasje på klær og sengetøy 
- Hold av servicehund

Grunnstønad strekker seg fra seks ulike nivåer, hvor det laveste er 705 kroner måneden og det høyeste nivået utgjør 3517 kroner måneden. Disse satsene gjelder fra 1. januar 2023. 
Satsene finner du her 

Du må søke NAV om grunnstønad. Skjema finner du her 

Nei, dersom personen det gjelder oppholder seg i institusjon faller som hovedregel retten til grunnstønad bort. Dette kan for eksempel gjelde om barnet skal bo i en omsorgsbolig, eller har lengre opphold på sykehus. 

Grunnstønaden faller bort fra og med måneden etter at oppholdet i institusjon starter. Når barnet blir skrevet ut begynner stønaden igjen fra og med måneden etter utskrivingsmåneden. 

Dersom oppholdet er forventet å vare mindre enn tre måneder gis det imidlertid likevel grunnstønad.

Grunnstønaden kan også gis selv om barnet er på institusjon dersom det er spesielle ekstrautgifter som institusjonen ikke har ansvaret for. 

Hjelpestønad er en ytelse fra NAV som gis til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har behov for særskilt tilsyn og pleie. Dette gjelder hjelp til personlige gjøremål som friske mennesker ikke trenger. Hjelpebehovet omfatter også stimulering, opplæring og trening. Praktisk bistand som matlaging, rydding, vasking eller innkjøp regnes ikke med. 

Hjelpestønad gis bare dersom det foreligger et privat pleieforhold. Det kan være ektefelle, barn, foreldre, fosterforeldre, andre slektninger, naboer eller andre som utfører pleien eller tilsynet. 

Dersom kommunen gir hjemmesykepleie eller lignende som dekker det samme behovet kan du ikke få hjelpestønad. 

Hjelpestønad til et barn gis bare for omsorgs- og pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. 

Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønaden. 
 

Hjelpestønad er en ytelse som gis til personer som har varig sykdom skade eller lyte, selv etter behandling. Man kan få hjelpestønad selv om behandlingen ikke er avsluttet, når det er klart at man ikke vil bli frisk av behandlingen. Ifølge lang og sikker praksis i NAV er 2-3 års varighet tilstrekkelig til å oppfylle dette vilkåret. 

Ordinær hjelpestønad utgjør 1263 kroner i måneden per 1. januar 2023. Utgiftene til pleie og tilsyn må være på minst dette beløpet, som er beregnet til å dekke rundt to til to og en halv time privat hjelp i uken. Hjelpestønad er skattefri.   
Satsene finner du her

Du må søke NAV om hjelpestønad. Du kan søke her. 

Forhøyet hjelpestønad gis til personer under 18 år som har vesentlig større behov for tilsyn, pleie og annen hjelp enn det vanlig hjelpestønad dekker. 
Man kan bare få forhøyet hjelpestønad dersom denne stønaden gir barnet bedre muligheter til å bli boende i familiehjemmet. 

Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie. Satsene finner du her
 
Ved avgjørelsen av om det skal gis forhøyet hjelpestønad, og i tilfelle hvilken sats stønaden skal ytes etter, legges det vekt på:
 
- hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt, 
- hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, 
- hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
- hvor stor den totale arbeidsbelastningen er for den som gjør pleieoppgaven

Hvis barnet dør, har foreldre som har fått forhøyet hjelpestønad i minst 3 år rett til å beholde hjelpestønaden i en overgangsperiode på 3 måneder etter dødsfallet. Dette gjelder ikke sats 1.
 
Barnet kan få forhøyet hjelpestønad til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter tre år med forhøyet hjelpestønad skal det vurderes om det fortsatt er nødvendig. 

Nei, dersom personen det gjelder oppholder seg i institusjon faller som hovedregel retten til hjelpestønad bort. Dette kan for eksempel gjelde om barnet skal bo i en omsorgsbolig, eller har lengre opphold på sykehus. 

Hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad faller bort fra og med måneden etter at oppholdet i institusjon starter. Når barnet blir skrevet ut begynner stønaden igjen fra og med måneden etter utskrivingsmåneden. 

Dersom oppholdet varer mindre enn tre måneder gis imidlertid ordinær hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad vil derimot reduseres noe i forhold til den årlige avlastningen. 
Ved langvarige deltidsopphold kan man få hjelpestønad eller forhøyet hjelpestønad med en lavere sats dersom det fortsatt er et pleieforhold. 

Dersom man har særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du få omsorgsstønad. Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for private omsorgspersoner som for eksempel foreldre å opprettholde omsorgsarbeidet for sine nærmeste. For å få omsorgsstønad må kommunen mene at dette er den mest hensiktsmessige måten å gi nødvendig omsorg. Denne vurderingen skal skje i samarbeid med deg som omsorgsperson og eventuelt den som mottar omsorgen. 

Denne stønaden er ikke nærmere regulert i loven, og det blir opp til kommunen å avgjøre hva som er nødvendig støtte. Man har ikke en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunene har en plikt til å tilby ordningen. 

Omsorgsstønad er en av flere tiltakene til nødvendig pårørendestøtte som kommunene må gi. Andre tiltak kommunen skal tilby er opplæring og veiledning, og avlastningstiltak. Du bør derfor kontakte kommunene og sammen med deg finne ut hva de kan tilby i form av opplæring, veiledning og avlastning, i tillegg til andre tjenestetilbud kommunen har ansvaret for. 

Kommunen tar hensyn til det man eventuelt får utbetalt i hjelpestønad (se hjelpestønad) fra NAV når de skal finne ut hvor mye som er nødvendig støtte, og kan da redusere omsorgsstønaden. Kommunen kan kreve at du har søkt om hjelpestønad før det tas stilling til omsorgsstønad. Men det er likevel mulig å søke om begge deler samtidig. 

Omsorgsstønad søkes om til kommunen. Ofte vil informasjon om hvordan man søker være på kommunens hjemmeside. Hvis ikke kan du kontakte kommunen, via servicetorg eller lignende. Ved søknad har kommunen en plikt til å gi deg et skriftlig vedtak, uansett resultat. Avslag skal begrunnes. Dersom man ønsker å klage kan man gjøre det til fylkesmannen. 

Det kan hende at du har en forsikring som også kan dekke utgifter. Sjekk derfor hva du har tegnet av private forsikringer, og hør med arbeidsgiver hvilke forsikringer de har tegnet for sine ansatte.