Utenfor vinduene til St. Olavs hospital i Trondheim er det ti bitende minusgrader. Innenfor, hos musikkterapeut Kari Sandve, er det langt mer behagelig. Hun sitter på pianokrakken ved siden av Daniel Meese Lindvik (10). Sammen tryller de frem lyden av «Hedwig´s Theme» fra Harry Potter.

Daniel fikk konstatert leukemi 7. september i år. Han er midt i et seks måneders intensivt behandlingsløp. Han vet ennå ikke sikkert om han får feire jul hjemme. Men ettersom det ikke er planlagt noen kur i romjula, har han og familien godt håp om julefeiring i Heimdal, kun tjue minutter unna sykehuset.

Musikkterapien er et kjærkomment avbrekk fra behandling og skole.

– Det er morsomt med musikkterapi. Jeg lærer å spille nye instrumenter, og lærer nye sanger på pianoet, sier Daniel fornøyd. Men, sangen fra Harry Potter, den kjente han fra før!

– Jeg ble positivt overrasket over engasjementet hans. Han smiler, og gleder seg tydelig over musikkterapien. Daniel og Kari er stort sett alene når de spiller, men det har blitt noen fine minikonserter som jeg har fått gleden av å være med på også, forteller mamma Ingrid.

Musikkens kraft

I fellesarealet tilknyttet barnehagen og skolen under navnet «Gata» står pianoet til fri benyttelse. Lokalet er julepyntet, som resten av sykehuset. Her pleier vi å invitere til små lavterskel-forestillinger og konserter, opplyser Kari.

Kari synes det er fantastisk å oppleve kraften i musikken, og se hva den kan bety i møtet med mennesker. - Jeg har opplevd mange fine smil og glade, fine øyeblikk. – Jeg er heldig.

Mange har det første smilet sitt på sykehuset i møtet med musikken.

Musikkterapeut Kari Sandve

- Terapien tar utgangspunkt i å løfte frem det friske i pasienten - det pasienten faktisk får til på tross av sykdommen. Den bidrar til en opplevelse av glede, mestring og økt livskvalitet, sier Karis kollega Rønnaug Tingelstad som også er musikkterapeut.

- Det aller beste med jobben som musikkterapeut her på sykehuset er at man får muligheten til å skape gylne øyeblikk sammen med pasientene. Terapien blir et lystbetont innslag i barnas sykehushverdag.

Mestringsglede

Et viktig prinsipp for musikkterapien er at den skal skje på barnets premisser. – Man vet ikke alltid hvem og hva som venter bak neste dør, så det gjelder å kunne lese dagsform og stemning. Klare å «tune» seg inn på barnet og improvisere, forteller Kari. Målet er at barna gjør mest mulig selv og kjenner på gleden ved å mestre.

At musikkterapeutene lykkes, kan Daniel og mamma Ingrid skrive under på. 10-åringens smil levner ingen tvil om at han trives på pianokrakken ved siden av Kari.

Sang solo

To andre som har følt musikkterapiens betydning er Karen (7) og mamma Mali Nordland. Karen fikk leukemi for snart to år siden. Siden den gangen har St. Olavs hospital vært en stor del av familiens tilværelse. De første fem månedene bodde de på sykehuset.

– Vi ble brått kastet inn i en tilværelse med mye uvisshet. Musikkterapien har vært viktig og fint i sykehushverdagen. Det skapte lysglimt i en unormal situasjon.

Jeg har sett gleden det gir Karen. Hver gang Kari kommer inn med gitaren, ser jeg et ekstra lys som tennes i øynene hennes.

Mamma Mali Nordland

Kari er så flink til å lese dagsformen hennes. Også i den første perioden der hun ikke kunne synge med selv, forteller mor.

Senere har datteren tatt igjen til gangs. Under en konsert i lobbyen før sommeren sang hun til og med solo, «Alle fugler små de er», med mikrofon.

Takknemlighet

Musikk er en stor del av livet til de fleste av oss, både i hverdag og høytider. I desember går det naturlig nok mye i julemusikk, også her på St. Olavs hospital.

Det har vært, og er fortsatt en tøff tid for familien. Karen er midt i en kur når vi snakker med moren.

Syvåringen har vært uheldig med sterke bivirkninger av kreftsykdommen og medisinen. Hun har utviklet både epilepsi og diabetes.

Nå er Karen snart på oppløpssiden av behandlingen. I mars neste år skal behandlingen være over, og blodkreften slått tilbake. – Vi gleder oss til å bli ferdig. Da går vi over i en ny normal. Selv om livet aldri vil bli slik det var før sykdommen, kan den «nye» livet bli veldig bra det også, sier Mali.

Små gleder

Mens Mali har gruet seg til hvert sykehusbesøk, utløser besøkene andre følelser og reaksjoner hos datteren:

Hun gleder seg og sier «jippi» når vi skal på sykehuset. Det er heldigvis bare det positive, alle solgløttene, som har festet seg hos henne.

Det skyldes utelukkende det fantastiske personalet. Hele St. Olavs, både barnehagen, intensivavdelingen og kreftavdelingen, har vært helt fantastiske!

– Og så vil jeg sende gode tanker til alle som står midt i den vanskeligste tiden akkurat nå. Jeg håper det går bra med alle sammen. Selv om hun gleder seg over julen som står for døren, er fokuset annerledes enn før.

Man er vant til at alle er friske, og tar det som en selvfølge. Helt til det ikke er sånn lenger…

Når barnet ditt får en alvorlig sykdom setter det i gang mange tanker. Du kan ikke lenger glede deg bare over store ting. Da blir det nemlig lenge mellom de gode øyeblikkene.

– I stedet lærer du deg å se gleden også i det lille, i de små tingene, sier Mali. Perspektivene endres og utvides. Da er verken husvask, julemat eller gaver lenger viktigst.

Det viktigste, og det eneste som i bunn og grunn betyr noe, er menneskene. Å ha flokken din rundt deg.