Andres har nå blitt 13 år og legger bak seg det tøffeste året i livet sitt. I fjor fikk han beinkreft, men han sto ikke alene i kampen. Før han skulle gjennom cellegiftbehandling og sykehusopphold var det en av fotballkompisene som spurte:

– Kommer du til å miste håret?
– Ja, svarte Andres.
– Da gjør vi det samme, sa kameraten.

Lot håret falle

Lørdagen etter var det lagsamling hjemme hos mammaen til en på laget som hadde vært frisør. Hun stilte med en fulladet hårklipper og barbermaskin.

Foreldrene var tydelige på at ingen på laget skulle føle seg tvunget til å gjøre det, men alle som én klippet de av seg håret for å vise sin støtte til Andres.

Det var en utrolig fin ting å gjøre og noe som betydde veldig mye for Andres gjennom behandlingen.

Mamma, Jenifer Torres Sand

Lagkaptein Elias Apelstrand Spangen legger ikke skjul på at det siste året har vært spesielt og vanskelig for laget.

– Å fjerne håret gjorde vi solidaritet med han som mistet sitt, sier han til Romerikes Blad.

Kjærlighet og støtte

Å få sarkom og til slutt miste beinet når du er 12 år, og fotball er livet – det er ekstremt tøft. For Andres har det vært vanskelig å fortelle om det til andre. Noen dager er vanskeligere enn andre, og iblant vil han bare være for seg selv.

Men selv når det har vært som mørkest, så har fotballvennene aldri gitt opp å få ham i bedre humør.

De er en veldig sterk og fin gjeng og de støtter hverandre. Hele tiden har de spurt Andres om hvordan det går, og de har vist ham hva kameratskap og samhold betyr.

Mamma ,Jenifer Torres Sand

Den kjærligheten og støtten har virkelig vært en viktig del av behandlingen hans og veien mot å bli frisk. Nå er han ferdig med behandlingen, men han får fortsatt mye støtte fra dem, forteller Jenifer.

Kunne gi noe tilbake til laget

Denne våren var Andres igjen tilbake på banen, ikke som spiller, men som supporter og støtte for laget som har gitt ham så mye.

På fotballturnering i Tønsberg fikk han følge laget sitt, bo på skole sammen med dem og kunne endelig gi noe tilbake for alt det de har gitt ham den siste tiden.

Det var gøy å få være med igjen sammen med vennene mine på fotballaget. Jeg kjente hvor mye jeg har savnet både spillet og spillerne.

Andres

Motstanderne samlet inn penger

Uken før hadde Fet spilt seriekamp mot Løvenstad og ble møtt med at motstanderlaget stilte med en sjekk på 1000 kroner fra egne dugnadsmidler til Barnekreftforeningen.

På sjekken sto det: "Da vi hørte at en av deres spillere ble rammet av kreft, ble vi enda mer minnet på hva fotball egentlig handler om - fellesskap, samhold og å stille opp for hverandre når det trengs som mest. Stor klem fra Løvenstad guttene 2013."

Trener for Fet G13, Stine Bystrøm, sa til Romerikes Blad at det som har skjedd rundt Andres har skapt et helt eget samhold i gruppen.
– Vi støtter hverandre, og det er helt fantastisk å se.

Står ikke alene

FotballtrøyeFredag handler nettopp om dette. Ikke om mål og resultater, men om lagfølelse. Om å stille opp for hverandre når livet blir vanskelig. Om å vise barn som Andres at de ikke står alene.

Når barn og voksne over hele landet tar på seg fotballdrakter denne dagen, er det et tegn på noe større enn fotball. Det er et tegn på fellesskap.

Før Andres startet kreftbehandlingen fikk han en keeperdrakt fra favorittlaget sitt med teksten “Kriger” på ryggen. Det ga ham motivasjon.