Det viser en ny, omfattende studie publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet , der overlevelse blant mer enn 600 000 barn i 68 land er analysert.

I perioden 2015–2019 hadde Norge den høyeste femårsoverlevelsen av alle land i studien. Det er et resultat det står stor respekt av.

Et fagmiljø i verdensklasse

Bak tallene ligger et målrettet og langsiktig arbeid fra sterke fagmiljøer over hele landet. Norske barnekreftleger, sykepleiere og forskere holder et svært høyt internasjonalt nivå, og er tett koblet på nordiske og globale samarbeid. For et lite land som Norge er dette avgjørende. Når pasientgrunnlaget er lite, må kunnskap deles på tvers av landegrenser for å sikre best mulig behandling.

Her kan du lese pressemeldingen som Helse Sør-Øst sendte ut denne om undersøkelsen.

Fremskrittene vi ser i dag er ikke tilfeldige. De er resultatet av systematisk satsing på forskning, gode behandlingsforløp, tidlig diagnostikk og høy kvalitet i oppfølgingen av barna.

Dette viser hva som er mulig når sterke fagmiljøer får jobbe langsiktig, og når vi samarbeider på tvers av landegrenser. Samtidig minner det oss om at vi fortsatt har en vei å gå.

Bitte Stenvik, forskningssjef i Barnekreftforeningen

En viktig bidragsyter

Barnekreftforeningen er stolt av å være en del av denne utviklingen. Som den største finansielle bidragsyteren til barnekreftforskning i Norge, er vi med på å legge grunnlaget for fremtidens behandling. Midlene som samles inn, går til forskning som gir bedre overlevelse og økt livskvalitet, men også til tiltak som styrker kompetansen i helsevesenet.

Les også: I februar delte Barnekreftforeningen ut rekordbeløp til forskning

Barnekreftforeningen bidrar blant annet til at helsepersonell får oppdatert kunnskap gjennom støtte til konferanser, videreutdanning og faglig utvikling. Det er avgjørende for at barn og unge i Norge fortsatt skal få behandling i verdensklasse.

Tallene forteller ikke hele historien

Selv i landet med best overlevelse, dør fortsatt ett av ti barn som får kreft. For mange av dem som overlever, følger sykdommen dem videre i livet. Rundt 75 prosent opplever seneffekter etter behandling, og for en fjerdedel av disse er konsekvensene alvorlige eller livstruende.

Det betyr at målet ikke bare er å overleve, men om å leve godt etterpå.

Vi kan ikke hvile nå

Resultatene fra The Lancet gir grunn til stolthet. Men de gir ingen grunn til å stoppe opp.

– Skal flere barn overleve og få gode liv etter behandling, må vi fortsette å satse på forskning, kompetanse og internasjonalt samarbeid, sier Stenvik.

For et lite land som Norge vil fortsatt fremgang være avhengig av tett nordisk og internasjonalt samarbeid. Barnekreft kjenner ingen grenser. Det må heller ikke forskningen gjøre.

Vi har kommet langt, men vi er ikke i mål.

Bitte Stenvik, forskningssjef i Barnekreftforeningen