Valget av premieredato er ikke tilfeldig. «Ustoppelig» handler om cellen Kaja, som bor i nyren til ti år gamle Erik. Kaja er i forstadiet til kreft, og forstår ikke hvorfor hun ikke klarer å dele seg på samme måte som de andre. Men hvordan er det mulig å lage en underholdende animasjonsfilm om et så vanskelig tema?

En kreativ utfordring

– På mange måter var det dette som fascinerte oss, sier manusforfatter og regissør Martin Lund. – Det er en kreativ utfordring å gjøre den vonde tematikken livsbejaende og gøyal.

– Det er meningsfullt å jobbe med denne filmen, sier produsent Ruben Thorkildsen. – Andelen av filmens publikum som går gjennom barnekreft vil heldigvis være liten, men vi håper å bidra til at de føler seg sett. Vi lager jo også film for alle andre, og da handler det om å løfte noe de ikke kjenner så godt til. Gi dem en bevissthet og et språk. Kanskje vil filmen gjøre det enklere for en 10-åring å gå bort til noen i skolegården som er under behandling? 

– Og det gjelder ikke bare barna! understreker Martin. – Voksne har flere fordommer og strengere sosiale regler enn barn. Kanskje barna kan få de voksne til å mykne opp litt.

– Alle brikkene må fungere sammen. Én celle kan ikke gå sin egen vei – da går det galt.

Martin Lund
Manusforfatter og regissør, USTOPPELIG

En sympatisk celle

Martin og Ruben legger ikke skjul på at det har tatt tid å finne en retning som ville fungere på film. 

– Thorkild Schrumpf, som hadde ideen, synes det hadde vært interessant å møte en kreftcelle som skjønner at den er i ferd med å ødelegge sin egen verden, forteller Martin.

– Publikum får sympati for Kaja fordi hun er uvitende i sitt eget prosjekt. Hun er ikke ond, bare en positiv type som vil være med på moroa – inntil hun skjønner at det ikke er bra. Men det tar lang tid for henne å komme til den forståelsen. Når publikum ser sammenhengen før Kaja selv, skaper det en god drivkraft, og ikke minst håp om at hun vil skjønne det – og snu.

Dramaturgiske grep

Deler av arbeidet med filmen har bestått i å veie reelle medisinske beskrivelser opp mot historiefortelling basert på fantasi.

– Filmens regler om dramaturgi må følges, og vi har jobbet med å få det medisinske på plass. Nøkkelen fant vi på mange måter i enzymene, forteller manusforfatteren.

– Det er likevel ikke slik at dette skal være en 100 % troverdig film om kreft. Kontrakten med publikum i denne typen animasjonsfilm er at alle forstår at det ikke er en dokumentar. Det er så enkelt som at her kan cellene snakke! Alle vet at det ikke er slik i virkeligheten.

– I filmen er et viktig dramaturgisk grep at Eriks operasjon blir utsatt. I virkeligheten er ikke en slik utsettelse dramatisk, men at det oppleves presserende i filmen er avgjørende for å skape spenning mot slutten. 

– Kanskje vil filmen gjøre det enklere for en 10-åring å gå bort til noen i skolegården som er under behandling? 

Ruben Thorkildsen
Produsent, USTOPPELIG

Styrken i fellesskapet

Ruben legger vekt på at filmen ikke kun er en historie om kreft hos barn, men et større bilde på hva vi kan utrette når vi står sammen.

– Publikum vil håpe at karakterene forstår hvilken rolle de spiller i fellesskapet. Det får oss til å reflektere over vår egen rolle, og hvordan vi påvirker andre. 

– Dette er en tendens i tiden vi mener er verdt å løfte fram, fortsetter Martin. – Det er mye dyrking av ego – man skal opp og fram. Vi vil vise en sunn motvekt der man skjønner at man er del av et større hele, og kroppen er en god metafor på det. 

– Alle brikkene må fungere sammen. Én celle kan ikke gå sin egen vei – da går det galt.