En hverdag uten venner
Helmer sitter i vinduet hjemme og ser på barna som leker utenfor. Noen spiller ball, andre klatrer, og noen roper navnet til hverandre
Han vil også gjerne leke, men kan ikke.
Helmer har ikke gått i barnehagen på to år og har ofte følt seg ensom. Som treåring fikk han diagnosen leukemi. To tøffe år med sykdom og behandling har satt sine spor i et lite barnesinn.
– Vi leker masse sammen, men jeg er jo ikke en femåring, forteller mamma Maiken Johansen Christiansen. Hjemme er det bare han og meg.
– Han har storfamilien rundt seg, men han har ingen egne venner. Alle er også storebror Albert sine venner. Det er veldig sårt.
Verdens fineste lag
– Da Helmer fikk spørsmål om å være med på Verdens fineste lag, ble han kjempeglad, sier Maiken.
Endelig har jeg mitt eget fotballag. Jeg spiller på verdens fineste lag.
Helmer, 5 år
– Det er utrolig fint å være med på Verdens fineste lag. Storebror Albert fikk også være med som maskot for Sveits på Ullevål. Jeg og pappaen til guttene er utrolig takknemlige for at de fikk oppleve dette sammen. Albert og Helmer har fått minner og venner for livet, sier Maiken.
Fotballen som drivkraft
Interessen for fotball kommer fra storebror Albert. De spiller sammen hver dag og gjerne i hagen hjemme.
– Vi kjedet oss mye under sykehusoppholdene, men hadde alltid med oss en ball. Helmer så kamper, YouTube-klipp og studerte triksene til Haaland og Nusa. Han vet godt hvordan de feirer når de skårer.
Helmer er også veldig glad i musikk. Da han var syk, sang han ofte låten "Haaland": – Jeg føler meg som Haaland, olé, olé, olé.
Jeg er ferdig med kreft
Endelig har familien fått gode nyheter. Helmer er ferdig med behandlingsløpet for leukemi og cellegiftbehandlingen. Helmer synes det er både fint og litt rart å være ferdig. Som femåring har han vært mest vant til livet som syk. Nå merker han at kroppen er annerledes og er stolt og glad.
Til familien sier han: – Jeg er ferdig med kreft.
Feiringen som måtte vente
– Løpet til leukemi er ganske planlagt, sier Maiken. Når man slutter, så slutter man. Jeg har ikke turt å tenke så mye på det før dagen kom.
– Ja, vi hadde planer, men så ble han dårlig og ble lagt inn samme dag som vi skulle feire. Det opplevdes som et sjokk for Helmer. Han ble veldig lei seg fordi han måtte på sykehuset isteden for å feire.
Nå er formen bedre. Feiringen utsettes til alt er mer stabilt igjen. Likevel fikk de en veldig fin markering i Oslo sammen med Verdens fineste lag, familie og venner.
Omsorgsfulle Helmer
– Helmer er en liten bestevenn. Han passer på alle rundt seg: meg, pappa og Albert. Han hjelper til når vi f.eks. er på gjenbrukstasjonen. Det er tak i han.
Da mamma Maiken ble lei seg fordi Helmer hadde det vondt, trøstet Helmer: – Nå må mamma bare gråte litt. Jeg har vondt av deg fordi jeg er syk og har kreft.
– Han er morsom, klok og veslevoksen. Før ville han bli kreftlege. Nå er det fotballspiller som gjelder, smiler Maiken.
Et møte med helten
En video av Helmer på sykehuset, der han synger «Jeg føler meg som Haaland», gikk viralt i sosiale medier i 2025. Den nådde også fotballstjernen selv.
Det endte med at de to møttes på Ullevål. Det var stort! Helmer ga Haaland en kopp i gave og sa den bringer lykke inn mot kampen. Så vant Norge over Italia. Det er et fantastisk minne, forteller Maiken.
Den magiske Haalandsuppen
– En barnehageonkel, som Helmer var veldig glad i, lagde hjemmelaget tomatsuppe. Han kalte den Haalandsuppa og sa til Helmer: – Når du spiser den, blir du som Haaland.
– Etter det skulle han bare ha den. Så jeg måtte lage hjemmelaget tomatsuppe på termos og ta med på sykehuset med revet parmesan. Da skulle han bli frisk og vinne over kreften. Den spiste han bare i begynnelsen av behandlingen.
Tøffe år
Helmer fikk leukemi som treåring. Det var intense og til tider beintøffe år. Men det har også vært bra når vi har kunnet ha det bra.
– Helmer har jo gjort det veldig enkelt for oss. Han er jo veldig positiv og gir seg ikke. Det har ikke vært noe problem å ta medisiner eller å ha en sonde i ansiktet. Det kunne ha vært mye verre. Først nå som vi er ferdige, begynner man å tenke litt på hva man faktisk har stått i og vært gjennom.
Ønsker å dele vår historie
Da Helmer ble syk, googlet Maiken i desperasjon ordene «leukemi og barn». Da fant hun et par artikler om familier som hadde vært gjennom det samme her på Østlandet. Det føltes veldig trygt å bare sende dem en melding.
– Vi vet jo at det dessverre kommer flere etter oss, derfor ønsker jeg også å dele. Hvis de da får opp en artikkel om oss, så kan de sende en melding. I ettertid vet jeg at Barnekreftforeningen også har sertifiserte likepersoner som man kan kontakte for hjelp og råd.
Veien videre
Helmer er veldig motivert for å komme i gang med hverdagen.
– Hva gleder du deg mest til? spør mamma. – Å bade i sjøen, svarer Helmer.
Jeg er ferdig med kreft. Jeg skal begynne på skolen. Det blir gøy!
Smiler Helmer