Gi gave

Genterapeutisk behandling - lovende fremskritt!

Jochen Büchner Jochen Büchner

Den amerikanske onkologiforeningen, ASCO, har utnevnt CAR-T cellebehandling til årets framskritt i 2017, og hele den internasjonale barnekreftkongressen, SIOP, sist høst var full av innlegg om CAR-T behandling. Dette er et nytt behandlingsprinsipp, en form for genterapi som er veldig ulik cellegiftbasert behandling som vi har brukt til nå. Hva er det som gjør denne behandlingen så lovende?

- Den er meget spesifikk og person-tilpasset. Vi modifiserer genteknologisk pasientens eget immunforsvar (konkret T-cellene) slik at det målrettet kan gjenkjenne og bekjempe kreftceller.

Vi bruker og effektiviserer altså i utgangspunktet kroppens eget verktøy, immunforsvaret, til å bli kvitt kreftceller. Det er en helt ny og revolusjonerende måte å bekjempe kreft på. CAR-T celler er et levende medikament; cellene fortsetter å dele seg (ekspanderer) i kroppen og kan hos noen pasienter leve i mange år. Behandlingen har virket selv hos pasienter som har resistent sykdom (altså leukemisykdom som ikke svarte på cellegiftbehandling, stråling eller annen type immunterapi). Behandlingen bygger verken på cellegift eller stråling.

Dette har vært en fantastisk spennende medisinsk behandlingsstudie med mye forarbeid. Hvordan fikk dere her i Norge bli med på dette prosjektet?

Studien og gjennomføring av behandlingen er meget kompleks, og trenger høykvalifisert klinisk infrastruktur og forskningskompetanse. Novartis valgte Oslo universitetssykehus (OUS) som studiesenter på grunn av tre viktige funksjoner: 

1) Seksjon for utprøvende kreftbehandling på Radiumhospitalet (med Steinar Aamdal som seksjonsleder) har tidligere gjennomført studier for Novartis. Seksjonen er sertifisert av Novartis til å kunne gjennomføre utprøvende kreftstudier i tidlig fase. Derfor ble også CAR-T studiene (både for barn med akutt lymfatisk leukemi(ALL) og voksne med lymfom) formelt forankret på denne seksjonen.

2) Seksjon for celleterapi har Nordens største cellelaboratorium, med Gunnar Kvalheim som seksjonsleder. Seksjon for celleterapi er ansvarlig for gjennomføring av aferesen (høsting av pasientens T-celler), samt nedfrysing og tining av cellene. Disse prosessene har en nøkkelposisjon i CAR-T behandlingen, og krever høy fagkompetanse. I tillegg er Radiumhospitalet selv aktiv i CAR-T forskningsmiljøet, og har hatt kontakter med Universitetet i Philadelphia.

3) Barneavdeling for kreft og blodsykdommer har landsfunksjon for stamcelletransplantasjon (benmargstransplantasjon) av barn, og har dermed nødvendig spisskompetanse og lang erfaring i behandling av barn med celleterapier. I tillegg har OUS en meget kompetent barneintensivavdeling som kan håndtere bivirkninger som noen kan oppleve etter CAR-T infusjon.

- Vi var villig til å inkludere barn fra hele Norden i denne CAR-T studien, som et Nordisk senter for CAR-T behandling. Det var en vesentlig faktor for å bli valgt som studiesenter. Vi har så langt infundert 6 barn og unge voksne med CAR-T celler. Forberedelse av studien, gjennomføring av behandlingen og logistikken rundt CAR-T er meget kompleks og resurskrevende, og forutsetter et tett samarbeid på tvers av lokalisasjoner og avdelinger ved OUS. Det er svært mange som bidrar til behandlingen og studien. Siden CAR-T behandling er klassifisert som genterapi, er dokumentasjons- og oppfølgingsrutinene svært strenge og omfattende. 

- For oss betyr deltakelsen i CAR-T utviklingen svært mye; behandlingen er meget innovativ og lovende, og vi kan tilby den i Oslo til nordiske barn som har behov for nye behandlingsalternativer. Vi er nå tilknyttet det internasjonale CAR-T miljøet, og vårt erfaringsgrunnlag fra studien har gitt oss en viktig (og i Norden sentral) rolle i videreutvikling av CAR-T behandlingen, med anledning for å både påvirke og pådrive prosessen. Deltakelsen i de globale Novartis studiene har posisjonert Norge på CAR-T kartet. Vi bidrar nå aktivt i vitenskapelige analyser og publikasjoner av allerede gjennomførte studier, og vi vil knytte også egne forskningsprosjekter til CAR-T behandlingen. Nye studier som allerede er under planlegging, vil selvfølgelig forsterke denne prosessen, og vi ser tydelig at det kommer andre kliniske kreftstudier for barn i kjølvannet av en slik utvikling til oss i Norge. Samarbeidet mellom et høyspesialisert akademisk sykehus og farmaindustrien gir gjensidig tilgang til nødvendig infrastruktur for å kunne gjennomføre komplekse CAR-T studier i en så stor skala.

Men denne behandlingen er ikke for alle? Den er vel kun for de med vanskelig sykdom. Hvorfor er det slik? Ville det ikke vært en fordel for flere å slippe så mye cellegift?

Disse første kliniske studiene med CAR-T celler ble gjennomført på den pasientgruppen som har størst behov for nye terapier; barn med gjentatt tilbakefall av akutt lymfatisk leukemi, eller resistent sykdom. Her har vi svært få eller ingen behandlingsalternativer, slik at utprøvende behandling anses som faglig riktig og etisk forsvarlig. Men nå, etter at studien har vist at CAR-T behandlingen fungerer hos tungt forbehandlede høyrisikopasienter, er det riktig å tenke på andre pasientgrupper som også kan ha nytte av CAR-T; f.eks. pasienter som ellers vil måtte gjennomgå benmargstransplantasjon, eller få betydelige mengder med cellegift eller stråling.CAR-T behandling som er under klinisk utprøving retter seg kun mot en undertype av barneleukemier, såkalt B-ALL.

Tror du dette vil overta for annen barnekreftbehandling etter hvert?

- Ja, CAR-T behandlingen kan også rettes mot andre krefttyper, særlig andre typer leukemi eller lymfom, men også solide svulster. Forskningsfeltet er i stor utvikling, og man kan forvente seg mange nye CAR-T terapier innen 5-10 år. Detaljert forståelse av immunforsvaret og (gen-)teknologiske fremskritt har brakt immunterapien betydelig fremover.


Hvor mange norske barn fikk være med i denne studien?
- Vi har inkludert 7 barn og unge voksne i de pågående CAR-T studiene for ALL, 6 av dem er allerede infundert, fire av dem er norske pasienter.

De norske barna som til nå er behandlet, for eksempel Simen som vi skriver mer om her i bladet, har det bra nå. Hvordan er resultatene i større sammenheng?

- Denne globale CAR-T studien viste at en enkel infusjon med CTL019 CAR-T celler var nok til at 81% av de totalt 75 pasientene var i remisjon (altså uten tegn til sykdommen) etter 3 måneder, og effekten ser ut til å holde videre i både 6 og 12 måneder for flertallet av pasientene.

Men hva med neste pasient i samme situasjon? Vil behandlingen fortsatt være tilgjengelig? Eller må man nå vente på en europeisk godkjenning før behandlingen kan tilbys?

- Vi kan tilby CAR-T behandlingen i rammen av en studie frem til vi har fått godkjenning for markedsføring i Norge.

Hva gjør det norske fagmiljøet for å komme raskest mulig på banen når den europeiske godkjenningen kommer?

- Ledelsen ved OUS og leger involvert i CAR-T protokollene er i dialog med legemiddelfirmaet og myndighetene og bidrar til metodeevalueringen; vi planlegger sammen slik at alt er på plass når godkjenningen kommer.
Det er satt ned en intern CAR-T arbeids- og faggruppe ved OUS
som skal beskrive bl.a. infrastruktur, ressursbruk og beredskap som er nødvendig når CAR-T behandling skal etableres som standardbehandling. Klinisk er vi forberedt etter den tidligere studiedeltakelsen, men vi
må antageligvis øke kapasiteten og ressursene. Vi antar at markedsføringen kommer mot slutten av 2018. Prisen i Europa vet man foreløpig ingenting om.

Er dere på Barneklinikken, Rikshospitalet, involvert i nye studier for CAR-T behandling på andre indikasjoner?

-Ja, vi er i planleggingsfasen av nye studier, både for leukemier og lymfomer.

Del artikkelen på Facebook, Twitter

Gave

Ved å gi en gave, gir du barn og familier rammet av kreft, gylne øyeblikk og hjelp i en sårbar og vanskelig tid. Sammen skal vi finne bedre behandlingsmetoder og kommer nærmere drømmen om at alle barn skal overleve kreft. Tusen takk!

Om gaven
Om deg
Skattefradrag krever personnummer
Submit