– Lukas ble tidlig interessert i fotball. Han kunne aldri gå forbi en fotball uten å sparke den, forteller mamma Linda Jensen og smiler. - Han hadde et stort hjerte for fotball gjennom hele oppveksten og var aktiv fotballspiller i Skjetten Fotballklubb.

Da livet plutselig snudde

Sommeren 2022 fikk Lukas en vridning i kneet da han var på fotballskolen hos Lillestrøm Sportsklubb. Kneet ble hovent og gjorde veldig vondt i flere dager før de dro til fastlegen. Lukas tok en MR.

– Neste dag ringte fastlegen og fortalte at de hadde funnet en svulst. Lukas måtte komme til Radiumhospitalet. Hvordan forteller man noe sånt til sin sønn? spør Linda. Jeg sa vi skulle til en knespesialist og overlot resten til Radiumhospitalet.

Vi har funnet en svulst i leggbeinet ditt. Du har beinkreft – osteosarkom.

Lege på Radiumhospitalet

– Det var en brutal beskjed å få. Samtidig var det betryggende at de sa det som det var. Legen presenterte en behandlingsplan på 30 uker. Og Lukas måtte ta flere undersøkelser for å sjekke eventuell spredning.

Ny hverdag

Både Lukas og lillesøster Mia hadde mange spørsmål om osteosarkom, så de fikk snakke med en onkolog og en sykepleier. Da spurte Lukas: – Kommer jeg til å dø? – Ja, hvis sykdommen har spredd seg, kan du dø, svarte legen.

Tiden fremover ble preget av cellegiftkurer, strålebehandlinger, infeksjoner og en beinoperasjon. I mai 2023 hadde han vært gjennom 17 cellegiftkurer og hjertet viste svakhetstegn på grunn av cellegiften.

I september måtte han ta nok en operasjon for å lage et nytt bein i leggen. Operasjonen tok 20 timer.

Vi valgte å lage oss gode dager

Før Lukas ble syk var familien var veldig aktiv og gjorde mye sammen. Nå var det viktig å ikke bruke energi på det Lukas ikke fikk til. Ballspill og klatring ble byttet ut med bowling, dart, gaming og kinoturer.

– Da Lukas ikke kunne spille fotball lenger, ble innebandy redningen. Målet hans var å følge undervisningen på sykehusskolen og fortsatt være en del av et idrettslag. Det fant han i innebandymiljøet. – Han var så svett og lykkelig da han kom fra treningene, forteller Linda glad.

Tilbakefall

– I mai 2024 fant legene åtte svulster i skjelettet til Lukas. Vi fikk vite at han ikke lenger kunne bli frisk. Svulstene kunne ikke opereres bort, forteller Linda trist. – I mars 2025 hadde Lukas fått flere svulster i lungene, og vi fikk vi beskjed om at Lukas hadde mellom seks og tolv måneder igjen å leve.

Vi valgte åpenhet
På Radiumhopitalet hadde de aldri møtt to ungdommer, som Mia og Lukas, som turte å stille så tøffe spørsmål. Men det hjalp oss. Vi slapp å spekulere så mye, fordi vi fikk konkrete svar.

Mamma Linda

– Heldigvis er vi en familie som snakker om alt – blant annet om at sykdommen ikke bare var hans. Den var vi tre om.

Kloke Lukas og enestående Mia

Midt oppi alt hadde Lukas en egen evne til å sette ord på det som var vanskelig.

– Vi får ikke gjort noe med sykdommen eller behandlingsforløpet, men vi kan velge hvordan vi har det oppi alt, sa han.

Lukas har en enestående lillesøster. Da han ikke orket å gjøre så mye, laget Mia mat og fant PC-spill som de kunne spille sammen.

Fantastiske Radiumhospitalet

Lukas måtte gjennom mange undersøkelser og behandlinger på Radiumhospitalet. Her skjønte personalet at Lukas var opptatt av fotball – og at favorittlaget var Lillestrøm Ballklubb. Før sin første cellegiftkur fikk han plutselig en hilsen fra favorittlaget sitt.

Magisk møte med LSK-kapteinen

Og før sin andre cellegiftkur kom kapteinen i LSK, Gjermund Aasen, på overraskelsesbesøk på sykehuset. De utvekslet vennskapsarmbånd, og Gjermund ble med på rullestolrace i gangen på sykehuset. Han lovet at hvis LSK vant medalje i serien, så skulle Lukas få hans medalje.

Vennskapet med Lukas var helt fantastisk. Han satte ting i perspektiv, lærte meg utrolig mye om hvordan møte motgang. Evig takknemlig for vennskapet, alle fine stundene og alt han lærte meg. Alle skulle hatt en Lukas i livet sitt.

Gjermund Aasen, tidligere kaptein i LSK

– Det som var så fint med Aasen og flere av spillerne, var at de virkelig brydde seg om Lukas. De fortsatte å holde kontakten og kom på besøk, forteller Linda.

Takknemlig

– Det er så mye å være takknemlig for. Vi fikk delta på Ferie med mening, en uke i trygge omgivelser med andre familier i samme situasjon. Det var fantastisk å få en pause fra sykehushverdagen.

Lukas fikk også være med i studio og game under streamen Gamere mot barnekreft.

På skolen til Lukas, Stav ungdomsskole, startet de også Lukas Games – en aktivitetsdag til ære for ham. Den arrangeres vanligvis den siste uken før skoleslutt.

Mia med på Verdens fineste lag

Mia spiller fotball selv og er med på Verdens fineste lag, hvor barn og unge med kreft deltar i forbindelse med årets FotballtrøyeFredag.

– Jeg er med på laget for å representere Lukas. Det er en fin måte å hedre ham på. Det er jo det han ville – at han ikke blir glemt.

Mia, lillesøster

– Lukas var en veldig fin person. Vi gjorde alt sammen; sto på slalåm, spilte fotball, gamet og hoppet på trampoline. – Vi var søsken og bestevenner.

– Jeg er sikker på at han ville at jeg skulle være med på Verdens fineste lag for han. – Lukas var veldig opptatt av at vi skulle fortsette å leve livene våre, avslutter Mia.