Gi gave

Når et barn får kreft, rammes hele familien

Familien på fem i Sandefjord har funnet mye støtte i hverandre.

Når et barn får kreft rammes hele familien. Det har mor Kaja Wellberg, far Jan Arild Nordin og barna Janne (3), Phillip (8) og Johannes (10) fått oppleve. Kaja jobber som barnekreftsykepleier og Jan Arild har selv en yngre bror som har hatt leukemi.

– Vi har hatt leukemi i familien tidligere. Kunne vi virkelig være så uheldige? sier Jan Arild.

– Jeg jobber med dette til daglig, men ville nok ikke tenke tanken på at ett av mine egne barn kunne bli rammet. Jeg så mange tegn, men fortrengte det likevel, sier Kaja.

Men Janne, den aktive jenta som hoppet og løp om kapp med storebrødrene sine, ble slappere og slappere. Hun maste om å bli båret på tur.

Kaja tok henne med til legen med det mål å utelukke leukemi. Den 29. desember var likevel beskjeden klar. Lillesøster Janne ble sendt til sykehuset i Tønsberg og deretter til Rikshospitalet. Brødrene ble igjen hos besteforeldrene i Sandefjord.

Alle reagerer på sin måte

– Det var så trist å høre at Janne var blitt syk og jeg ble lei meg, sier storebror Johannes. Han lurte på om Janne kunne dø.

I dag er Janne fortsatt under behandling, men alt ser foreløpig ut til å gå bra. På den tiden kunne ikke pappa Jan Arild vite noe sikkert.

– Jeg ville ikke lyve. Jeg svarte at det er noen som dør av leukemi, men at de fleste blir friske.

Det brast for Johannes og tårene trillet.

– Jeg gråt også, men mer inni meg, sier broren Philip.

Det er noe de fem har satt fokus på: Alle reagerer på sin måte. Også innad i familier. Foreldrene har brukt mye tid på å lese barnas reaksjoner.

– Når Janne er lenge på sykehuset, kan gutta vise usikkerhet på ulike måter.Det kan være alt fra hodepine til magevondt, sier Kaja.

– Barna har frie tanker. Usikkerheten gjør at tankene løper løpsk, og de kan være vanskelige å sette ord på. Da må vi være der så godt vi kan, sier Jan Arild.

Hva kan klumpen i magen komme av? Er det noe dere tenker på nå? Det har blitt noen lange samtaler ved sengekanten.

Står med foten i to leire

Da Kaja og Jan Arild møttes, hadde broren hans nettopp blitt frisk fra leukemi. Jan Arild og familien hans delte og fortalte om sykdommen, om oppfølgingen og om «Ferie med mening». Det motiverte Kaja som da var 14 år.

– Jeg ble med som ungdomsleder på «Ferie med mening», hvor en aktiviserer syke barn og deres søsken. Etter det visste jeg hva jeg ville jobbe med, sier hun.

Kaja står med foten i to leire: Hun er fagperson og hun er nærmeste pårørende.

– Vi var kanskje bedre forberedte enn folk flest, men sykdommen kom likevel som et sjokk. Jeg følte en trygghet i å vite, men samtidig hadde jeg innsikt i et «worst case scenario» og hva Janne må igjennom for å bli frisk.

Å se sitt eget barn forandres

Storebrødrene Phillip (t.v.) og Johannes (t.h.) synes det er aller best når Janne er hjemme fra sykehuset.

Janne har alltid vært blid, fornøyd og tålmodig. Med medisinene ble hun totalt forandret, både i utseende og personlighet. Hun ble sengeliggende og mistet håret.

Det var som forventet, men det er noe spesielt med å se sitt eget barn gå igjennom en slik forandring. Hun forstår foreldre som går igjennom dette, og som føler at de mister barnet sitt i prosessen.

Jeg gikk bare og ventet på den dagen det skulle snu, for jeg visste jo at det en dag ble bedre. Men det føltes som en evighet. Kaja stortrives i jobben og er der for pasientene sine så godt hun kan. Men da som sykepleier og på jobb.

Som familie er vi der selvsagt 24 timer i døgnet. En kan se for seg et bilde på hvordan dette er, men man aner ikke hvordan det faktisk er før man står i det. Når hun kommer tilbake på jobb håper hun å kunne bistå familiene på en bedre måte enn tidligere, og kanskje forstå dem på et nytt plan.

Familien støtter

For storebrødrene har Jan Arilds lillebror, Magnus, vært til stor inspirasjon. Han ble frisk og lever nå et normalt liv. Selv om de ikke bor i nærheten, har begge brødrene til Jan Arild hatt mer kontakt med gutta de siste månedene, og de spiller en del med gutta via internett.

– Magnus er en kul onkel og barnas gamingkompis. Han er et godt bilde på at en kan bli helt frisk, sier Jan Arild.

De første månedene etter at Janne ble syk omtaler de som ekstremsport. Det ble mye reising til og fra. Da var det fint å ha resten av familiens støtte.

Ferie med mening› og andre arrangementer av Barnekreftforeningen har vært lysglimt for oss som familie, og vi har blitt kjent med andre i samme situasjon.

Kaja Wellberg og Jan Arild Nordin

– Jeg husker jeg sto i døråpningen hjemme etter at min mor hadde levert gutta. Jeg sa at det nok var slitsomt og mye jobb for dem, men at jeg heller ikke kunne ta hensyn til det. Og det skal du heller ikke gjøre, svarte Jan Arilds mor kontant.

Barnekreftforeningen

Jan Arild minnes tilbake til da han deltok på «Ferie med mening» med sin syke bror og Kaja minnes vervet som ungdomsleder.

– Nå skulle jeg antakelig vært med som sykepleier, men det ble heller at vi var der som pårørende med egne barn. Det var litt spesielt, sier Kaja. De har hatt Barnekreftforeningen i ryggen gjennom hele sykdomsforløpet.

– Ferie med mening og andre arrangementer av Barnekreftforeningen har vært lysglimt for oss som familie, og vi har blitt kjent med andre i samme situasjon. Barnekreftforeningen gjør en fantastisk jobb, og vi kan glede oss også i denne situasjonen, sier de begge.

Del artikkelen på Facebook, Twitter

Gave

Med din gave, gir du barn og familier som er rammet av kreft, håp i en vanskelig tid. Sammen skal vi finne bedre behandlingsmetoder, slik at flere barn får et godt liv etter behandling. Tusen takk!

Om gaven
Om deg
Skattefradrag krever personnummer
Submit