Rhabdomyosarkom (RMS) er en kreftform som rammer i gjennomsnitt fem norske barn i året. Til tross for at flere barn med RMS blir friske av sykdommen, er det fortsatt noen som har dårlig prognose, spesielt i de tilfeller der sykdommen har spredd seg til andre deler av kroppen.
Dagens behandling (operasjon, kjemoterapi og strålebehandling) er tøff, og mange barn sliter med negative ettervirkninger og senskader av behandlingen.
For barn med dårligere prognose, har fokuset vært å øke overlevelsesraten ved å bruke mer intens behandling, mens for barn med en bedre prognose er målet å minimalisere bivirkninger og unngå overbehandling uten å redusere effekten av behandlingen.
Det er derfor et stort behov for bedre, mindre inngripende og mer målrettet behandling. Dessuten trengs en bedre inndeling av pasienter i forskjellige risikogrupper. Siden kreftceller kan spre seg på et tidlig stadium, allerede før kreften har blitt oppdaget, kan det være vanskelig å hindre kreftspredning.
Likevel vil bredere kunnskap om hvordan cellene sprer seg og hvilke faktorer som bidrar til spredning, kunne føre til bedre behandlingsmuligheter for kreft med spredning, samt til å dele inn pasienter i forskjellige behandlingsgrupper. Målet vårt er å finne faktorer som bidrar til kreftspredning ved RMS.
En nødvendig egenskap for at kreftceller skal spre seg er at de kan bevege seg fra et sted til et annet. Den enkleste måten å måle cellebevegelse eller cellevandring på, er å dyrke kreftcellene i laboratoriet og observere dem under et lysmikroskop over tid. Vi kan deretter måle hvor langt de har vandret innenfor det angitte tidsrommet. Nettopp slike forsøk har vi gjort med RMS kreftceller.
Før vi observerte cellenes bevegelser, behandlet vi cellene med forskjellige stoffer som hemmer signaler i cellene som kan være viktige for cellevandring. Noen av disse stoffene er brukt som medisiner mot andre kreftformer. Vi fant flere slike stoffer som reduserte cellenes bevegelse. Vi ønsker nå å undersøke disse funnene videre.
Kreftceller som sprer seg, må også kunne bevege seg gjennom kroppens vev. For å etterligne denne prosessen kan vi gjøre forsøk hvor vi lar cellene trenge gjennom en substans som etterligner vevet. Vi kaller dette for invasjonsforsøk. For å identifisere faktorer som er viktig for slik invadering, vil vi kombinere invasjonsforsøkene med moderne CRISPR-genteknologi. Denne teknologien gjør det mulig å skru av flere tusen gener, ett om gangen.
Når vi kombinerer CRISPR-teknologien med invasjonsforsøket, kan vi finne ut hvilke gener som er nødvendige for at kreftcellene skal klare å bevege seg gjennom vevet
Fra disse forsøkene vil vi identifisere faktorer som er viktige for spredning av kreftceller. Vi vil deretter etterprøve funnene våre i prekliniske modeller for RMS. Ved å bruke Den Norske Barnekreftbiobanken vil vi undersøke om faktorene er assosiert med spredning. Videre forskning og testing av funnene våre kan bidra til bedre behandling for norske barn med RMS.