– I de fleste tilfeller er det behandlingen, ikke selve kreftsykdommen, som forårsaker fysiske seneffekter, forteller Inga M. Johannsdottir, seksjonsleder ved barneavdelingen for kreft og blodsykdommer ved Rikshospitalet.
Jobber for å begrense skader
Barneonkologen forteller at det har skjedd store fremskritt i bevissthet og kunnskap rundt skader som kan oppstå som resultat av kreftbehandling.
– Før årtusenskiftet var hovedfokuset å øke overlevelsen med mer intensiv behandling. Fordi man så at dette fikk uønskede bieffekter, har fokuset til en viss grad endret seg.
– Mange ble overbehandlet. Da man gikk inn for å redusere strålebehandling og begrense bruk av medikamenter for pasientene med minst risiko, så man at de ble friske likevel, forteller Johannsdottir.
– Dette er imidlertid forskning som tar tid, fordi vi må være sikre på at det ikke går ut over overlevelsen.
Sammensatte utfordringer
Seneffekter hos barn og unge som overlever kreftbehandling kan være vanskelige å sette fingeren på, fortsetter Johannsdottir.
– En ferdigbehandlet 14-åring vil, uavhengig av sykdom og behandling, ha utviklet seg til å ha andre fysiske og psykososiale egenskaper enn en
8-åring som akkurat har blitt diagnostisert med kreft.
Et eksempel på dette er nedsatt kognitiv funksjon, som ikke er uvanlig å
oppleve. Kreftbehandling kan gi fysiske skader på hjernevev og nervebaner, noe som kan føre til psykososiale utfordringer. De samme problemene kan imidlertid oppstå på grunn av reaksjoner som sorg, engstelse og sosial isolasjon, som mange opplever etter å ha vært gjennom en slik prosess. Det viser hvor sammensatte seneffekter kan være, og hvor viktig det er at det blir fulgt opp av spesialister
I de fleste tilfeller er det behandlingen, ikke selve kreftsykdommen, som forårsaker fysiske seneffekter.
Inga M. Johannsdottir
Behov for oppfølging av spesialister
Barneavdelingen følger opp ungdommene i minimum 10 år, eller fram til de fyller 18. Barneavdelingen følger opp ungdommene i minimum 10 år, eller fram til de fyller 18.
– Det er heller ikke slik at alle merker noe til seneffektene selv, forteller Johannsdottir.
Kroppen kan ha fysiske skader man ikke er klar over, som vi oppdager ved blodprøver eller andre undersøkelser.
Johannsdottir ser et stort behov for at ferdigbehandlede
unge voksne får mulighet til å få videre oppfølging av spesialister. Fastlegene har ikke alltid erfaring med barnekreft og mangler kanskje nødvendig kompetanse.
Den engasjerte barneonkologen håper man vil finne midler og politisk vilje til å etablere seneffektpoliklinikker for barnekreftoverlevere i Norge, i likhet med i andre nordiske land. Her kan fagpersonell som lege, sykepleier og sosionom utrede symptomer, tilby hjelp eller peke de unge i riktig retning.
Klinikken kan også være et kompetansesenter, slik at helsepersonell fra andre avdelinger kan søke råd. Behovet har vært både faglig og politisk utredet, og Johannsdottir synes det er skuffende at det ikke er blitt fulgt opp i praksis.
Forebygging av seneffekter
– Barnekreft og voksenkreft er to forskjellige ting! Barn får andre krefttyper
og ofte mer omfattende seneffekter fordi de fremdeles er under utvikling, forklarer Johannsdottir.
- Eksempler på dette er tannskader og forstyrrelser i vekstlinjer. Selv om forskningen for å minimere seneffekter etter kreftbehandling tar tid, har den erfarne legen likevel noen råd som kan bidra til forebygging, eller til at symptomene reduseres.
– Vi gir generelle råd om livsstil som kan hjelpe til med å forebygge eller gjøre hverdagen med seneffekter bedre. Det handler om en sunn livsstil med fysisk aktivitet, sunt kosthold og sunne solvaner. I tillegg er mental bearbeidelse av erfaringen som kreftpasient svært viktig, gjerne med støtte fra fagpersoner.
Les mer i vår brosjyre: Seneffekter etter behandling av kreft her