1. Mamma og pappa skal også få hjelp.
Sikre hjelp fra en profesjonell for både voksne og barn, la barna få vite at de ikke trenger å ta ansvar, vis det og gjenta det.
Det viktigste jeg sier til barn som mister søsken, er at vi skal hjelpe de voksne som er igjen. Barn er ofte bekymret for de voksne. De ser at de som skal passe på er preget, og at noe er galt.
Knut Andersen
– Vi skal hjelpe hele familien, vi skal snakke med de voksne slik vi snakker med dere – dere trenger ikke ordne opp. Det er det vi forteller barna. Og det er sant, bekrefter sosionomen.
2. Du har lov til å være annerledes nå.
Når vi går gjennom noe livsomveltende trenger vi rom til å reagere, lov til å være annerledes. Vi må være ekstra tålmodige med hverandre.
Toleransevinduet kalles det i psykologien. Vinduet refererer til det spennet av aktivering som er optimalt for en person, ikke for høyt og ikke for lavt. Når vi er i toleransevinduet har vi det best, vi håndterer stress og lærer lettest. Er vi over toleransegrensen blir vi aktivert med høyere puls, vi blir lettere sinte og mindre balanserte. Er vi under grensen trekker vi oss ofte mer tilbake, det kan ligne mer på en depresjon, vi reagerer mindre.
Etter et tap blir toleransevinduet vårt mindre. Sånn er det for alle. Mamma blir fortere sint, Martin blir raskere lei seg og går på rommet sitt, Lise raser ut og smeller i døren.
Det blir hyppigere konflikt og det skal mindre til, for alle i familien. Vi må gi de rom til å krangle om gymbagen, rom til å være annerledes og lei seg, forteller Andersen. Dette er en del av orgarbeidet og tiden i etterkant, tillatelsen til å være i ubalanse.
3. Pendle fra sorgen til noe helt annet.
Det er lov å ikke tenke på det som har skjedd hele tiden, ifølge Knut Andersen er det til og med bra. Hjelp barna med begge deler. Andersen løfter frem viktigheten av å snakke om det som er vanskelig, tenke på mennesket du savner – og det motsatte, å gjøre og tenke på noe helt annet.
Å spille dataspill, håndball og å ta med barna på kino er like viktig som å gråte. Det er lov å skyve tankene unna. Nøkkelen er at de må lære seg å pendle
4. Unngå isolasjon.
Det kan være ekstra vanskelig å komme seg gjennom sorgen når man føler man gjør det alene.
Barn må hjelpes til å finne situasjoner hvor de kan snakke om den døde, om sorgen, i tillegg til at de må dytte vekk det vonde og tenke på noe annet. Også må de få bekreftelse på at det de gjør er bra, det er sunt at de leker og glemmer innimellom. – Å ta med barna på fotballkamp er godt sorgarbeid, sier Andersen.
– Å være en del av et fellesskap med likesinnede kan være helt avgjørende for mange for å komme seg videre. Dette gjelder spesielt barn som ikke har språket. La barna møte andre barn som har opplevd det samme, la de oppleve at det de føler er normalt. I for eksempel Barnekreftforeningen, avslutter Knut Andersen.
Hvert år arrangerer Barnekreftforeningen en SORGSAMLING for foreldre som har mistet et barn.