Med molekylære metoder har vi påvist hvilke egne proteiner kreftpasienter og friske personer har antistoffer mot i blodet, såkalt autoimmunitet. Det er normalt å ha slike antistoffer, og de fleste av oss har slike uten at det skaper noen problemer, fordi immunapparatet regulerer ned immunresponsen mot våre egne antigener, men noen ganger svikter dette og man kan få autoimmune sykdommer fordi kroppens vev skades.

Det er kjent at proteiner som er mutert i kreftsvulsten kan gi immunrespons, noe som både antas å motvirke kreftutvikling og nå utnyttes i ulike former for immunterapi. I voksne pasienter ser vi antistoffer mot ulike prosesser som kan være viktige for kreftutviklingen, som vi antar er blitt immunogene ikke fordi de er mutert, men fordi de er feilregulert som følge av kreftutviklingen.

I barn med kreft, derimot, ser vi et helt annet mønster, de har antistoffer mot proteiner som vi ville anta beskytter mot kreftutvikling. I en rekke foreløpige forsøk ser vi at disse antistoffene kan trenge inn i både normale celler og kreftceller, og kan blokkere sentrale mekanismer som beskytter arvestoffet mot mutasjoner og kreftutvikling. Dette kan indikere en helt grunnleggende ny mekanisme for barnekreft, der en autoimmun mekanisme kan predisponere for kreftutvikling ved å føre til initierende mutasjoner.

Dette åpner for en helt ny forståelse av egenskapene til kreft hos barn, med implikasjoner for screening, forebygging, og behandling, og bekrefter at barn med kreft er ikke bare små kreftpasienter.

Vi ser også i foreløpige forsøk at serum fra enkelte pasienter dreper kreftceller i kultur, og at dette ser ut til å være avhengig av aktivt komplement. Selv om vi ser at de 3 prøvene med denne egenskapen også har noe ulik aktivitet mot enkelte normale celletyper, er det ingen tegn til autoimmune bivirkninger hos pasientene. Vi ønsker å undersøke nærmere hvor mange andre av pasientene som har slike antistoffer og hvilke antigener de er rettet mot, med tanke på å utvikle nye immunterapier.