Kampen for livsviktig teknologi i hjernekirurgi Når presisjon redder liv

Vik-Mo er seksjonsoverlege ved Nevrokirurgisk avdeling på Oslo universitetssykehus og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han leder Vilhelm Magnus laboratoriet for nevrokirurgisk forskning og har en spesiell interesse for behandling av hjernesvulster.

– Hjernekirurgi handler om presisjon og risikovurdering. Vi vil ikke gjøre feil, sier Vik-Mo. – Fjerner vi for mye, kan det gi alvorlige seneffekter. Fjerner vi for lite, risikerer vi at det blir igjen kreftceller.

– Fjerner vi for mye, kan det gi alvorlige seneffekter. Fjerner vi for lite, risikerer vi at det blir igjen kreftceller.

Einar Vik-Mo
Seksjonsoverlege
Nevrologisk avdeling, OUS

En metode etablert på 1800-tallet i dagens hjernekirurgi

I dag baserer hjernekirurger seg fortsatt på en metode utviklet på 1800-tallet for å analysere vevsprøver under operasjon. Når kirurgen tar ut en prøve, må den fraktes fysisk til patologisk avdeling for analyse.

– Det kan ta over en time før vi får svar, forklarer Vik-Mo. – Derfor analyseres det ofte bare én vevsprøve under operasjonen. Pasienten ligger i narkose på operasjonsbordet, så vi kan ikke stoppe operasjonen og vente. Derfor noen ganger må vi gjøre flere operasjoner.

For Vik-Mo, som helt siden studietiden har hatt et sterkt ønske om å drive med forskning, har dette vært en kilde til frustrasjon – og motivasjon.

– Gjennom hele karrieren har jeg vært opptatt av at vi også må våge å ta i bruk innovasjon i helseteknologien. Pasientene våre fortjener det beste vi har tilgjengelig.

– Pasientene våre fortjener det beste vi har tilgjengelig.

Einar Vik-Mo
Seksjonsoverlege
Nevrologisk avdeling, OUS

NIO gir analyser i sanntid mens operasjonen pågår

NIO® Laser Imaging System, utviklet av Invenio Imaging, kombinerer ultrarask vevsanalyse med kunstig intelligens. Systemet kan analysere ferskt vev på under tre minutter – mens operasjonen pågår.

– Med NIO får vi svaret i sanntid, sier Vik-Mo. – Det gir oss helt ny presisjon. Vi sparer tid, ressurser og – viktigst av alt – vi gir pasienten en tryggere operasjon med mindre risiko, færre inngrep og færre seneffekter.

I 2023 fikk Rikshospitalet teste NIO i halvannen måned, da instrumentet var på vei til Praha.

– Vi gjennomførte over 30 operasjoner med NIO, og erfaringene var utelukkende positive. Det var rett og slett en øyeåpner for hvordan vi kan jobbe i framtiden.

En ildsjel

Til tross for stort potensiale, har ikke Rikshospitalet midler til å anskaffe teknologien.

– Det burde være åpenbart at vi burde ta i bruk et slikt instrument i Norge, sier Vik-Mo. – Men dessverre er det ikke midler til det.

Derfor har Barnekreftforeningen tatt et tydelig initiativ. Barnekreftforeningen har allerede bidratt med 1 million kroner, og mobiliserer nå for å samle inn de resterende 5 millionene som trengs for å få NIO til Norge.

– Dette handler ikke bare om barn med kreft, understreker Vik-Mo. – Teknologien vil komme barn, unge og voksne med hjernekreft til gode. Men for barna kan det bety forskjellen på et helt liv med alvorlige seneffekter – eller et liv med muligheter.

– Som kirurg ønsker jeg å gjøre inngrepet riktig første gang. Med NIO kan vi ta bedre beslutninger på stedet – når det virkelig gjelder.

Einar Vik-Mo
Seksjonsoverlege
Nevrologisk avdeling, OUS

Dette er framtiden

For Einar Vik-Mo er dette mer enn et prosjekt. Det er et kall.

– Som kirurg ønsker jeg å gjøre inngrepet riktig første gang. Med NIO kan vi ta bedre beslutninger på stedet – når det virkelig gjelder.

Han er tydelig på hva som står på spill: – Dette er fremtiden innen hjernekirurgi. Nå trenger vi bare at noen hjelper oss å gjøre den tilgjengelig.