- For Philip var fotballen en viktig sosial arena, forteller pappa Odd Arne.
Håp og sorg
Philip Solbakken Slettebø ble bare 15 år. Etter at han fikk leverkreft som tolvåring, fulgte 3 år med opp- og nedturer. Kreften var aggressiv, og spredte seg til lungene. Tøffe behandlinger med cellegift, levertransplantasjon og lungeoperasjon var ikke nok til å redde den unge kroppen.
- Han kom hjem fra Haukeland på 13 årsdagen sin i 2021. Da var fokus flyttet fra at han skulle bli frisk, til et palliativt løp med livsforlengende behandling, forteller Odd Arne.
Som for så mange andre barn og unge, var fotballmiljøet med aktivitet, glede og kameratskap en stor del av Philips liv. Da fotballen etter hvert ble for tøff, ble gamingen stadig viktigere for ham.
- Heldigvis delte lagkameratene fra Hinna også denne interessen, sier Odd Arne.
- Ved dataen kunne Philip møte vennene sine og være en likestilt spiller, slik som før.
- Men som foreldre skulle vi bare ønske at det eksisterte bedre medisiner, slik at han kunne blitt frisk!
Draktnummer 7
Hinna Fotball ble valgt fordi klubben lot barna være med allerede før de begynte på skolen. Philip var ivrig og ville ikke vente. Helt fra han var 4 år var han en naturlig del av Gutter 2008.
Med draktnummer 7.
Tilhørigheten til fotballmiljøet betød mye for Philip, men også for pappa Odd Arne og mamma Lillian.
- Fotball er viktig for barn, men også for oss voksne, sier Odd Arne tankefullt. - Vi savner å være på trening og kamp, og å være en del av foreldregruppa.
Pappaen forteller at klubben fulgte opp Philip på en fin måte i sykdomsperioden. Han roser de dedikerte trenerne og de engasjerte foreldrene de unge spillerne på Hinna har rundt seg. Etter at Philip døde, var det ingen tvil om at han fortsatt hørte til på laget.
- I begravelsen til Philip stilte hele laget opp i fotballjakker. Det var veldig fint, sier pappa Odd Arne.
Fokuserte på det positive
På tross av vonde beskjeder de siste årene, hadde Philip en imponerende evne til å fokusere på det positive og legge vekk det som var vanskelig. Familien var opptatt av å gi tenåringen fine opplevelser når han var i form til det. De reiste blant annet to ganger til Sverige, slik at han kunne delta på gamingmesser.
Philip hadde på dette tidspunktet mye smerter, men lot seg ikke stoppe. Mens de andre guttene holdt det gående med Red Bull, ladet han opp med medisiner for å få med seg 6 timer med gaming på kveldene. Han klarte det!
Viktigst å spille selv
Året før Philip ble syk, tok Odd Arne med seg sønnen til Ullevaal for å oppleve Viking spille cupfinale mot FK Haugesund. Turen ga full uttelling, og kongepokalen ble hentet hjem til Stavanger.
- For Philip var det viktigere å spille fotball selv og være en del av laget, enn å gå på kamper, sier Odd Arne.
- Men sjansen til å se Viking spille cupfinale byr seg jo ikke så ofte, så jeg tenkte at det var verdt en Oslo-tur.
Under pandemien, da cupen ikke ble spilt, fikk Philip æren av å vokte kongepokalen for Viking. Den fikk han overrakt kun én uke etter at han kom hjem fra Haukeland, med beskjed om at behandlingen fra nå av kun ville være palliativ.
- Viking var favorittlaget i Norge, og han fikk en Manchester United-drakt med navnet sitt på da han var syk.
- Men det var miljøet på Hinna som var viktigst for Philip, avslutter Odd Arne.
Fra foreldrenes minneord til Philip:
“Helt fra Philip var liten var han lett til sinns, ubekymret, alltid glad og fornøyd og positiv til alt. Han var en usedvanlig aktiv baby som ikke satt på fanget, men heller hoppet på fanget. Philip fortsatte å være aktiv gjennom hele oppveksten.
Livsholdningen til Philip var litt som Pippi: «Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert». Han holdt på med sparkesykkel, trampoline, bmx og fotball. Prøvde også ut rulleskøyter, svømming, vintersport og håndball. Men det var på fotballbanen Philip trivdes aller best. Han spilte fotball i alle friminutt, på fritiden og organisert fotball på Hinna. Her knyttet han nære vennskap og utviklet seg til en spiller som etter hvert fikk prøve seg på Hinna sitt «pluss» lag.
Philip var en god storebror til Vetle og Mathias. Selv om det til tider var mye krangling, var han et godt forbilde, og de opplevde han som en beskyttende storebror og en de så opp til.
…
Nå sitter familien igjen med stor sorg. Mange spørsmål om hvorfor, og et tomrom som ingen kan fylle, men også mange gode og glade minner. Det er en skatt å ta med seg videre i livet.»
3. mai er det FotballtrøyeFredag. Da hedrer vi Philip og de andre barna vi dessverre har mistet, og viser støtte til barn og unge med kreft.
Takk for at du er med på laget.