Barn forstår fort om de kan snakke om vanskelige saker med deg. Vær derfor åpen og still gjerne spørsmål om hva barnet selv tror om situasjonen. Barn trenger å vite at du tåler å høre om det som er vanskelig. Fortell at du er sterk nok til å høre vanskelige spørsmål og tanker barnet har.
Informasjonen må være alderstilpasset og gjerne snakkes om i små porsjoner.
Under finner du råd og tips om hvordan du kan snakke med barn fra 6 til 12 år om kreft. Velg de rådene som passer for deg og dine barn.
Vi har egne artikle for andre aldersgrupper, de finner du her:
Snakk med barn fra 2 til 5 år om kreft.
Snakk med barn fra 13 til 18 år om kreft.
Har du flere barn? Da er det bra å starte med en felles samtale med alle barna. Bruk ord de minste forstår.
Før du snakker med barnet
Sett av god tid slik at dere kan være sammen uten å bli forstyrret. Barn kan ha spørsmål og behov for kontakt i etterkant.
Forbered gjerne tegninger eller bilder som kan hjelpe deg med å forklare, det kan gjøre det lettere for barnet å forstå. Bøker med bilder og historier som likner på deres kan også brukes.
Inviter gjerne andre nære personer av barnet til å delta i samtalen sammen med deg. Det kan være andre i familien, omsorgs- eller ressursperson, eller andre som kan støtte deg.
Velg et sted og tidspunkt som passer for barnet, slik at barnet er rolig og oppmerksom når du vil snakke om helseproblemene.
Øv gjerne på forhånd på å snakke rolig og direkte. Gå rett på sak og vær konkret. Vær ærlig på at helseutfordringer kan være vondt og vanskelig, samtidig som det er en naturlig del av livet.
Når du snakker med barnet
Under er det et forslag til hvordan du kan lage din egen forklaring. Velg, bytt eller legg til ord som passer deres situasjon.
- Si til barnet at det er noe du vil snakke om
- Navn på den som er syk har fått en sykdom i magen/hodet/blodet/tankene/ …
- Det er en kul, et sår, som har vokst i magen/hodet/ …
- Kulen, såret gjør at h*n
- har vondt i magen/hodet/ …
- at hodet/magen/pusten ikke virker som de skal.
- er svimmel/kvalm/urolig/stresset/skjelver/svetter/har feber/puster tungt/ …
- ikke orker eller greier å gå, stå opp, snakke, jobbe, leke eller være ute, hjelpe med lekser eller være med deg på trening.
- ikke greier å spise så mye.
- ikke får sove om natta.
- er mer trøtt/trist/urolig/sur/sint/sløv/ …
- må være så lenge på sykehuset
- Du har kanskje sett at h*n har vært syk, annerledes, trøtt, trist, sint eller.
- Det er fordi kreftsykdommen har …
- Nå skal h*n få behandling for kreftsykdommen, kulen, …
- Den som skal hjelpe h*n er legen og de andre som jobber på sykehuset.
- De heter … og er veldig flinke til å behandle kreft, sånn at h*n får det mindre vondt, er mindre kvalm, trøtt, trist, får sove bedre om natta.
- Du kan besøke sykehuset der h*n får hjelp. Du kan se hvordan det ser ut på sykehuset og hvem som hjelper meg. Tegn, vis bilder eller bøker (du har forberedt) mens dere snakker. Strektegninger er helt fint.
Følg med på hva barnet sier og hvordan det reagerer. Tilpass det du sier til barnets reaksjon. Vær opptatt av det barnet er opptatt av. Hvis barnet viser følelser, si at du forstår hvis han eller hun blir lei seg eller redd. Du kan si det er vanlig at barn blir trist, sint eller redd når noen blir syke, har det vanskelig eller vondt.
Det er bedre med korte forklaringer fordelt på flere samtaler, enn en lengre samtale med lange forklaringer
Bruk enkle og konkrete ord. Bruk navnet på sykdommen. Barn trenger ikke vite alt, men det som sies må være sant. Fortell at ingen barn kan gjøre andre friske. Det kan kun voksne hjelpe med. Barn trenger å høre at de er like elsket som før. Gjerne mange ganger. Sykdommen er ikke noen sin skyld.
Fortell hva som skjer videre og hvordan familiens hverdag blir fremover. Be gjerne barnet fortelle om hva dere har snakket om. Noen ganger forstår barn ting på en annen måtet enn vi voksne tror. Spør barnet om hva hun eller han tror sykdommen er og hva det gjør med deg (eller navnet på den som er syk), og hva barnet tror kan gjøres med det. Det hjelper både barnet til å forstå og hjelper deg til å finne ut hva barnet har forstått.
La barnet få pauser eller gi lov til å avbryte før du er ferdig med det du vil si. Ta opp tråden litt senere eller en annen gang som passer. Det viktige er at dere har begynt å snakke om Sykdommen Barnet vet da at det er lov å snakke og spørre.
Avslutt med å snakke om noe hyggelig dere kan gjøre. At dere kan spille spill, gå tur, bli med på kamp, forestilling, se film eller hjelpe med lekser. Fortell at barnet kan fortsette med vanlige aktiviteter som å gå på skolen, spille fotball, trene, være med venner.
La barnet forstå at det fortsatt er lov å ha det bra og gjøre kjekke ting.
Etter og mellom samtaler
Vær tilgjengelig for barnet, i tilfelle hun eller han blir mer kontaktsøkende eller har spørsmål om det dere har snakket om. Hvis ikke du kan være tilgjengelig er det kanskje andre som kan være det?
Lag gjerne en enkel oversikt over familiens hverdag, over hverdagsrutiner, skolen og hvem som hjelper familien.
Ha flere samtaler hvis sykdommen og behandlingen varer over tid. Gjerne når det føles naturlig, har gått litt tid eller når det skjer endringer med barnet eller sykdommen. Det kan også være fornuftig å gjenta informasjon til barn.
Del det du har fortalt barnet med andre nære og viktige personer for barnet. Det kan være steforeldre, familie, venner, naboer, lærer, trener eller helsesykepleier. Gi dem lov til å snakke om sykdommen med barnet. Da vet de hva som er sagt til barnet og kan støtte og bekrefte det du har fortalt. Del gjerne tegninger, bilder eller bøker du har brukt. La barnet være med å bestemme hvem dere kan snakke med om sykdommen.
Alle søsken har rett til å få informasjon på sykehuset der den som er syk mottar behandling. Der har de god kunnskap om diagnosen, behandling og prognose. De har også god erfaring i å samtale med både barn og voksne. Skolehelsetjeneste eller familiesentre gir også gode samtaletilbud til barn og unge.
§ 10 a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken
De som jobber i skolen har taushetsplikt om helseopplysninger og andre personlige forhold.
Faglig innhold er levert av BarnsBeste.