Nevroblastom er en type barnekreft som oppstår i nerveceller. Selv om sykdommen er sjelden – med færre enn ti tilfeller i Norge hvert år, regnes den som en av de mest krevende formene for barnekreft å behandle.  

DNAet i aggressive kreftformer som nevroblastom kan være svært ustabilt, noe som bidrar til rask celledeling. Ustabilt DNA fører til at kromosomene har større sannsynlighet for å brytes ned i mindre fragmenter. Forskning har vist at disse DNA-fragmentene kan danne små ringer og formere seg ukontrollert i cellekjernen. Disse DNA-ringene inneholder ofte tumorgener som fremmer tumorvekst og aggressivitet. Svulster som inneholder slike DNA-ringer er ofte vanskeligere å behandle, og de har høyere risiko for å komme tilbake etter behandling.  

Cellegift og stråling utsetter cellene for mye DNA-stress, og DNAet deres kan begynne å brekke opp. Da kan det oppstå fragmenter i kromosomene, som gjør at kreftcellene som overlevde behandlingen potensielt blir mer skadelige for pasienten. Prosjektet ønsker å finne sammenhengen mellom DNA-skade fra kreftbehandling og cellulære bivirkninger. Forskerne vil undersøke om kreftbehandlingen fører til dannelse av nye DNA-ringer eller kan gjøre allerede eksisterende DNA-ringer enda mer aggressive, som kan bidra til behandlingsresistens, med mål om å bidra til å forhindre tilbakefall hos pasienter. 

«Prosjektet fremstår som svært ambisiøst og bygger på en omfattende plan med både pasientnære analyser og laboratoriebaserte studier." 

Barnekreftforeningens forskningsnemnd