Hovedformer

Det finnes to hovedformer av akutt leukemi:

• Akutt lymfatisk leukemi (ALL) er den vanligste formen, som utgjør rundt 85 % av tilfellene. Vanligst hos små barn (2–5 år), men forekommer også i tenårene. ALL har en gunstig prognose. 

• Akutt myelogen leukemi (AML) er relativt sjelden hos barn, og utgjør de resterende 15 % av tilfellene. Sykdommen er vanskeligere å behandle enn ALL, men behandlingsresultatene har blitt betydelig forbedret de siste 20 årene. 

Kroniske leukemiformer som er vanlige hos voksne, er ekstremt sjeldne hos barn. Kronisk myelogen leukemi (KML) eksisterer hos barn, men det er svært få tilfeller per år i Norge. Behandlingen av KML følger de samme prinsippene som hos voksne. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) finnes ikke hos barn. 

Symptomer

Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer. Mangel på røde blodlegemer fører til slapphet og barnet blir fortere sliten og blekere enn normalt. Mangel på røde blodlegemer kan også gi tungpustethet, hjertebank og hodepine.  

Mangelen på hvite blodceller kan føre til infeksjoner hvor antibiotikabehandling ikke virker like godt som forventet, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter avsluttet antibiotikabehandling. 

Ved mangel på blodplater, kan blødninger bli vanskelig å stanse, og man kan blø lenge, selv ved små sår/rifter. Blåmerker og punktformede hudblødninger (petekkier), kan oppstå uten noen spesiell årsak. 

En del opplever skjelettsmerter som for eksempel smerter i bena, armene, ryggen eller kjeven, på grunn av stor produksjon av umodne blodceller i benmargen. For de minste barna kan dette arte seg ved at de ikke vil belaste bena, selv om de ikke kan uttrykke at de har vondt. 

Hevelse av lymfeknuter og forstørret lever og/eller milt kan også forekomme. Ved leukemi blir vanligvis ikke lymfeknutene mindre igjen, slik de ville blitt hos et ellers friskt barn som har en infeksjon.

Undersøkelser og diagnose 

Hvis det er mistanke om leukemi, må man først ta blodprøver. Det vil som oftest være noen avvik i blodprøvene, som lavt antall røde blodceller og blodplater og/eller lavt eller høyt antall hvite blodceller. Legen vil noen ganger finne andre tegn, som forstørret lever eller milt og unormalt store, eller mange hovne, lymfekjertler. 

Det er alltid nødvendig med en benmargsundersøkelse for å stille leukemidiagnosen. Undersøkelsen sier også noe om undergruppe, og dermed hva slags behandling pasienten skal ha. Det er rutine å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi som undersøkes. Det foretas dessuten alltid en spinalpunksjon for å sjekke om det er kreftceller i spinalvæsken.  

Behandling 

Behandlingen av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om.  

Akutt lymfatisk leukemi (ALL)

Ved akutt lymfatisk leukemi (ALL) er det forstadier til lymfocytter – lymfoblaster – som utgjør de ondartede kreftcellene. Når et barn får diagnosen ALL, vil legene fastsette hvilken behandlingsprotokoll barnet skal følge. De aller fleste barna vil få en felles nordisk eller europeisk protokoll, der behandlingen består av ulike kombinasjoner av cellegifter i forskjellige faser av behandlingen. På generell basis er intensiteten av behandlingen størst den første tiden, for deretter å avta i intensitet utover i behandlingen.  

Det er en tøff cellegiftbehandling som varer i 2-2,5 år (dersom ikke pasienten skal ha stamcelletransplantasjon). Målet med behandlingen er å gjøre pasienten kreftfri i løpet av få uker, men studier har vist at om man avslutter behandlingen så snart man ikke kan påvise flere kreftceller i benmargen, vil sykdommen så godt som alltid komme tilbake igjen. Derfor må man fortsette behandlingen i lang tid, for å redusere risikoen for at sykdommen skal komme tilbake. 

Hos en liten andel av pasientene vil det bli utført stamcelletransplantasjon (også kalt benmargstransplantasjon). Dette kan være aktuelt for de pasientene som har dårlig respons på behandlingen de første fire ukene, eller som ikke blir kreftfrie i løpet av 2–3 måneders behandling. Det er også nye, lovende behandlingsmuligheter som kan bli aktuelle i nær fremtid for barn med dårlig respons. 

Akutt myelogen leukemi (AML)

Ved akutt myelogen leukemi (AML) er det forstadier til de ulike myeloide celletypene - myleoblaster - som utgjør de ondartede kreftcellene. Det er utarbeidet en egen behandlingsprotokoll for alle barn i Norge som får AML. 

Behandlingen ved AML består også av flere typer cellegift. Disse er kombinert på en annen måte enn cellegiftene gitt ved ALL. Behandlingen er intensiv og krevende, og målet er å fjerne alle kreftceller tidlig i behandlingen. Barnet eller ungdommen må som regel tilbringe mye tid på sykehus, og det er vanlig å få feber og infeksjoner mellom kurene på grunn av redusert immunforsvar.  

AML-behandling varer i cirka 6 måneder og er derfor vesentlig kortere enn ALL-behandling. Behandlingseffekten blir vurdert underveis, og ved for dårlig effekt, eller ved helt spesielle avvik i kreftcellenes arvemateriale, vil pasienten bli vurdert for stamcelletransplantasjon. 

Etter behandling

Leukemibehandling er en tøff påkjenning for kroppen og kan gi ulike seneffekter. Hvilke seneffekter som oppstår, varierer fra person til person og kommer an på hvilken behandling man har fått.

Les mer om seneffekter etter kreftbehandling her.