Lymfomer utgår fra lymfesystemet som omfatter lymfekjertler, thymus (brissel), beinmargen og milten. Årlig får rundt ti barn i Norge lymfom.
Overlevelsen hos barn og unge ligger samlet sett på rundt 90 %, men dette avhenger av undergruppe og stadium.
Hovedformer
Vi skiller mellom to hovedformer av lymfomer:
• Hodgkins lymfom forekommer hovedsakelig hos tenåringer og unge voksne. Denne svulsttypen er oftest langsomt voksende, og diagnostikken kan være utfordrende da svulstvevet inneholder relativt få tumorceller, spredt i tilsynelatende godartet bindevev. Sykdommen inndeles i fire stadier, avhengig av utbredelse ved diagnosetidspunktet.
• Non-Hodgkins lymfom (NHL) forekommer hyppigst hos barn under 15 år. NHL hos barn er ofte hurtigvoksende kreftformer, og når de er lokalisert til brystskilleveggen, kan de bli livstruende på grunn av trykk på luftveiene. Det finnes flere undergrupper.
Lymfoblastisk lymfom (T- eller pre-B-celle) er nær beslektet med akutt lymfatisk leukemi og behandling og prognose ligner på hverandre. Den utgår ofte fra lymfeglandler på halsen og/eller brystskilleveggen (mediastinum).
Modent B-celle lymfom (eller Burkitt lymfom) affiserer ofte lymfatisk vev i øre-nese- og halsregionen eller i magen.
Storcellet anaplastisk lymfom forekommer som regel hos barn under 5 år og utgjør 10-15 % av NHL-tilfellene.
Symptomer
Symptomene på lymfomer kan variere sterkt, ut ifra svulstens lokalisasjon. Vanlige symptomer er hovne lymfeknuter på halsen eller under armene, åndenød på grunn av svulst i brystskilleveggen og nedsatte blodverdier. Symptomer fra sentralnervesystemet, huden, testiklene og magen, samt svelgeproblemer på grunn av svulst i øre-nese- og halsregionen kan også forekomme.
Undersøkelser og diagnose
Diagnostikken baserer seg på sykehistorien, klinisk undersøkelse av lege, samt blodprøver. Diagnosen blir stilt på bakgrunn av en lymfeknutebiposi hvor man enten fjerner en eller flere lymfeknuter. I tillegg blir det ofte gjort bildeundersøkelser og benmargsundersøkelse.
Behandling
Hodgkins lymfom hos barn blir stort sett behandlet etter de samme retningslinjene som hos voksne, og man behandler med flere cellegifter i kombinasjon. I de forskjellige stadiene gis mellom 2 og 6 cellegiftkurer (fordelt på 8–24 uker). Avhengig av behandlingsresponsen, kan det være nødvendig å supplere med strålebehandling mot slutten av behandlingen.
Behandlingen ved lymfoblastisk lymfom er svært lik den ved akutt lymfatisk leukemi og varer i to år. B-cellelymfomer behandles med få, men intense cellegiftkurer, sammenlignbart med behandlingen ved akutt myelogen leukemi. Sentralnervesystemet kan være affisert, og behandling og forebygging av spredning, foregår etter lignende prinsipper som ved leukemibehandlingen. Strålebehandling er nesten aldri aktuelt.
Etter behandling
Hvilke seneffekter som kan oppstå og i hvilken grad, varierer fra person til person og kommer an på hvilken behandling man har fått.
Kilde: Barnekreftportalen
NB!
Informasjonen du finner på denne siden er generell. Det er store individuelle forskjeller, og for informasjon om hva som stemmer for akkurat deg eller ditt barn, anbefaler vi at du kontakter behandlende lege.
Har du spørsmål?
Dersom du har spørsmål eller ønsker noen å snakke med om kreft hos barn, er vi her for å hjelpe deg!
