Hodgkins lymfom
Hodgkins lymfom forekommer hovedsakelig hos tenåringer og unge voksne. Denne svulsttypen er oftest langsomt voksende, og diagnostikken kan være utfordrende da svulstvevet inneholder relativt få tumorceller spredt i tilsynelatende godartet bindevev. Sykdommen inndeles i fire stadier, avhengig av utbredelse ved diagnosetidspunktet.
Møte med legen
Det første møte med legen skjer gjerne ganske fort etter at barnet ditt er innlagt på sykehuset. Det er ikke alltid at diagnosen er helt klar, men dere vil få informasjon om det som skjer og hva legene mistenker. Det er viktig at begge foreldrene er tilstede under informasjonsmøter med legen. Hvis foreldre ikke bor sammen, men har delt omsorg for barnet, har begge foreldre like stor rett til å få den samme informasjonen.
Dere vil få flere informasjonsmøter underveis i behandlingen og det kan være lurt å forberede seg ved å skrive ned spørsmål på forhånd. Som foreldre kan dere også be om at dere ønsker en samtale med legen uten at barnet er tilstede. En sykepleier kan være med på samtalene slik at dere kan snakke med henne/han etterpå for å være sikre på at dere har forstått det som ble sagt. Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalene. Oppsummer innholdet før du går fra legen slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp.
Det er viktig å huske på at dere som foreldre vil bli informert om utviklingen underveis i behandlingen, det er ingen leger som ønsker å holde informasjon om ditt barn tilbake fra dere. Husk også at ingen spørsmål er dumme. Det er viktig at dere spør om det dere lurer på. Et godt og nært samarbeid mellom dere og lege/sykepleier er viktig for at barnet ditt skal være trygg.
Informasjon til barnet
Barnet får også alderstilpasset informasjon om sin sykdom. Det er viktig at barnet forstår hvorfor det er innlagt og hva som feiler det. Som foreldre ønsker en gjerne å beskytte barnet for den brutale virkeligheten og det kan virke skremmende at barnet skal få vite at det har fått kreft. Det vi vet er at barn ofte tåler sannheten mye bedre enn om de ikke får vite hva som foregår.
Et barn leser oss voksne og er veldig var på om foreldre og andre snakker sant eller prøver å holde noe skjult. Det er for eksempel viktig å bruke ordet kreft. Det er et ord barn gjerne har hørt om fra før og forbinder med noe farlig. Det er derfor viktig med informasjon om at det er behandling som skal gjøre barnet friskt. Ta gjerne en prat med lege eller sykepleier om hvordan dere synes den beste måten er for ditt barn å bli informert på. Det er dere som kjenner barnet og vet hvordan både god og dårlig informasjon kan videreformidles på best mulig vis for deres barn.
Behandling
Hodgkins lymfom blir stort sett behandlet etter de samme retningslinjer som hos voksne, og man behandler med flere cellegifter i kombinasjon. I de forskjellige stadier gis mellom 2 og 6 cytostatikakurer (fordelt på 8–24 uker). Medikamenter som brukes er prednisolon, vincristin, doksorubicin, etoposid og dacarbacin. Avhengig av behandlingsresponsen må man mot slutten av behandlingen ofte supplere med strålebehandling.
Etter behandling
Spesielt pasienter som har fått bestråling har betydelige risiko for uønskede seneffekter. De som trenger bestråling av mediastinum (vevet mellom lungene) har risiko for hjertesykdom senere i livet (hjertesvikt og koronarsykdom), og hos kvinner er det økt risiko for brystkreft. Kronisk utmattelse (fatigue) er en relativ vanlig seneffekt ved denne sykdommen. Det finnes spesielle retningslinjer for oppfølging for pasienter som har blitt behandlet for Hodgkin lymfom.
Utbredelse og overlevelse
Overlevelsen ved Hodgkins lymfom er meget god. I de nordiske studiene ligger den hos barn og unge på over 90 prosent, litt avhengig av undergruppe og stadium.
Non-Hodgkins lymfom (NHL)
Hos barn under 15 år er denne lymfomformen hyppigere enn Hodgkins lymfom. Det finnes flere undergrupper. Lymfoblastisk lymfom (T eller pre-B-celle) er nær beslektet med akutt lymfatisk leukemi og behandling og prognose ligner på hverandre. Den utgår ofte fra lymfeglandler på halsen og/eller mediastinum. Modent B-celle lymfom (eller Burkitt lymfom) affiserer ofte lymfatisk vev i øre-nese- og halsregionen eller abdomen. Den tredje formen er storcellet anaplastisk lymfom. NHL hos barn er stort sett hurtigvoksende kreftformer, og når de er lokalisert til mediastinum (mellom lungene), kan de bli livstruende på grunn av trykk på luftveiene.
Symptomer
Symptomene kan variere sterkt, alt etter lokalisasjonen. Vanlige symptomer er lymfeglandelhevelser på halsen eller i aksillene, (50–70 %), dyspné (åndenød) på grunn av mediastinaltumor, nedsatte blodverdier, symptomer fra sentralnervesystemet, huden, testiklene og abdomen og svelgeproblemer på grunn av tumorer i øre-nese- og halsregionen.
Møte med legen
Det første møte med legen skjer gjerne ganske fort etter at barnet ditt er innlagt på sykehuset. Det er ikke alltid at diagnosen er helt klar, men dere vil få informasjon om det som skjer og hva legene mistenker. Det er viktig at begge foreldrene er tilstede under informasjonsmøter med legen. Hvis foreldre ikke bor sammen, men har delt omsorg for barnet, har begge foreldre like stor rett til å få den samme informasjonen.
Dere vil få flere informasjonsmøter underveis i behandlingen og det kan være lurt å forberede seg ved å skrive ned spørsmål på forhånd. Som foreldre kan dere også be om at dere ønsker en samtale med legen uten at barnet er tilstede. En sykepleier kan være med på samtalene slik at dere kan snakke med henne/han etterpå for å være sikre på at dere har forstått det som ble sagt. Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalene. Oppsummer innholdet før du går fra legen slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp.
Det er viktig å huske på at dere som foreldre vil bli informert om utviklingen underveis i behandlingen, det er ingen leger som ønsker å holde informasjon om ditt barn tilbake fra dere. Husk også at ingen spørsmål er dumme. Det er viktig at dere spør om det dere lurer på. Et godt og nært samarbeid mellom dere og lege/sykepleier er viktig for at barnet ditt skal være trygg.
Informasjon til barnet
Barnet får også alderstilpasset informasjon om sin sykdom. Det er viktig at barnet forstår hvorfor det er innlagt og hva som feiler det. Som foreldre ønsker en gjerne å beskytte barnet for den brutale virkeligheten og det kan virke skremmende at barnet skal få vite at det har fått kreft. Det vi vet er at barn ofte tåler sannheten mye bedre enn om de ikke får vite hva som foregår.
Et barn leser oss voksne og er veldig var på om foreldre og andre snakker sant eller prøver å holde noe skjult. Det er for eksempel viktig å bruke ordet kreft. Det er et ord barn gjerne har hørt om fra før og forbinder med noe farlig. Det er derfor viktig med informasjon om at det er behandling som skal gjøre barnet friskt. Ta gjerne en prat med lege eller sykepleier om hvordan dere synes den beste måten er for ditt barn å bli informert på. Det er dere som kjenner barnet og vet hvordan både god og dårlig informasjon kan videreformidles på best mulig vis for deres barn.
Behandling
Behandlingen ved lymfoblastisk lymfom er svært lik den ved akutt lymfatisk leukemi og varer to år. B-cellelymfomer behandles med få, men intense kjemoterapikurer, sammenliknbart med behandlingen ved akutt myelogen leukemi. Sentralnervesystemet kan være affisert, og behandling og profylakse foregår etter lignende prinsipper som ved leukemibehandlingen. Strålebehandling er nesten aldri aktuelt.
Utbredelse og overlevelse
Femårsoverlevelsen ved non-Hodgkin lymfom hos barn er i dag på nærmere 90 prosent, men avhenger av undergruppen og stadium.
Kilde: Barnekreftportalen