Nevroblastom er en sjelden svulst, med færre enn ti tilfeller blant barn og unge i Norge per år. Dette er en typisk barnekreft, som oftest rammer barn under to år og sjelden oppstår etter barnealderen.
Nevroblastomer oppstår i det sympatiske nervesystemet, som styrer funksjoner vi ikke selv kan kontrollere, som hjerterytme og blodtrykk.
Hovedformer
Svulsten kan oppstå i binyrene eller i nerveceller langs ryggsøylen. I omtrent 60 % av tilfellene sitter svulstene i magen. Når sykdommen blir oppdaget, har rundt 70 % av barna spredning til andre deler av kroppen.
Nevroblastomer kan variere mye i alvorlighetsgrad. Hos spedbarn kan svulsten noen ganger forsvinne av seg selv, uten behandling, selv om sykdommen er utbredt. Hos eldre barn kan den kreve intensiv behandling for å kunne helbredes. Prognosen avhenger av risikogruppe og varierer fra svært god ved lokalisert sykdom, til under 50 % ved høyrisk sykdom.
Forskning har vist at enkelte faktorer kan påvirke hvor aggressiv svulsten er. Den viktigste faktoren er n-myc-genet. Hvis kreftcellene har høyt nivå av n-myc, er prognosen dårligere.
Symptomer
Ofte er første symptom en kul man enten kan se eller kjenne i magen. Allmennsymptomer som slapphet, vekttap, feber eller unormal svetting er vanlig, og i enkelte tilfeller høyt blodtrykk. Hvis kreften har spredd seg, kan barnet oppleve skjelettsmerter, blødninger rundt øyne og eksoftalmus (utstående øyne). Hvis svulsten presser på nerver, kan det føre til lammelser.
Undersøkelser og diagnose
Over 90 % av nevroblastomene skiller ut adrenalinstoffer (katekolaminer) som kan påvises i urinen. Det finnes også markører i blodet, men disse er langt mindre spesifikke enn økt katekolamininnhold i urinen. Det må vanligvis gjøres en omfattende bildediagnostikk som består av røntgen, ultralyd-, CT- og MR-undersøkelse, samt en MIBG-scintigrafi.
Helt avgjørende for diagnose, planlegging av riktig behandling og dermed prognose, er biopsi (vevsprøve) fra svulsten. Det må dessuten alltid gjøres beinmargsundersøkelse for å utelukke spredning til beinmargen.
Stadieinndelingen baserer seg på INRG (International Neuroblastoma Risk Group), som skiller mellom operabel (L1), inoperabel (L2) og metastatisk (M) svulst. En undergruppe av metastatisk nevroblastom klassifiseres som stadium MS (tidligere 4S). Det gjelder barn under 18 måneder med metastaser til hud, lever og beinmargen, men ikke til skjelettet. Tumormarkørene (for eksempel n-myc) vil kunne påvirke behandlingsintensiteten, men ikke inndelingen etter INRG-systemet.
Behandling
Behandlingen tar hensyn til svulstens utbredelse og biologiske egenskaper. Kirurgi er den viktigste behandlingen og ved lokaliserte svulster uten risikofaktorer (L1). Ved utbredt metastatisk sykdom, kombineres cellegiftbehandling og kirurgi, med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS), stråling og antistoffbehandling. Denne antistoffbehandlingen er ressurskrevende og har en del bivirkninger, men har vist svært lovende resultater ved utbredt metastatisk sykdom.
Etter behandling
I og med at flertallet av pasientene har utbredt sykdom som krever cellegift og strålebehandling, må de følges i lang tid etter avsluttet behandling for å avdekke eventuelle seneffekter.
Hvilke seneffekter som kan oppstå og i hvilken grad, varierer fra person til person og kommer an på hvilken behandling man har fått.
Les mer om seneffekter etter kreftbehandling her.
Kilde: Barnekreftportalen
NB!
Informasjonen du finner på denne siden er generell. Det er store individuelle forskjeller, og for informasjon om hva som stemmer for akkurat deg eller ditt barn, anbefaler vi at du kontakter behandlende lege.
Har du spørsmål?
Dersom du har spørsmål eller ønsker noen å snakke med om kreft hos barn, er vi her for å hjelpe deg!
