Germinalcellesvulster utgjør ca. 3-4 % av krefttilfellene hos barn og unge. Svulstene utgår fra germinalceller, som er celler som vanligvis blir til kjønnsceller.
Germinalcellesvulster kan være svært ulike, både i forhold til hvor de oppstår og hvor aggressive de er. Hos små barn er ofte svulstene godartede, men kan utvikle seg til å bli ondartede.
Hovedformer
De fleste godartede germinalcellesvulster oppdages i løpet av det første leveåret, men denne typen svulst kan forekomme i alle aldre – fra fosterlivet til ungdomstiden.
Hos ungdommer oppstår disse svulstene oftest i gonadene (testikler eller eggstokker). Hos yngre barn utvikles de vanligvis utenfor gonadene – for eksempel i hjernen, bekkenet eller nær halebeinet.
Symptomer
Symptomene avhenger av hvor svulsten er plassert. Germinalcellesvulst i hodet gir andre symptomer enn svulster som er lokalisert andre steder i kroppen.
Dersom svulsten ligger i testikler eller eggstokker, vil symptomene ofte være kuler og hevelser i det aktuelle området, samt magesmerter. Dersom svulsten produserer hormoner, vil symptomer kunne være for tidlig pubertet for begge kjønn, og uregelmessig menstruasjon hos jenter.
Utredning
Utredningen avhenger av hvor man mistenker at svulsten er lokalisert. Den vil uansett bestå av en grundig klinisk undersøkelse og bildediagnostikk. Dersom man mistenker germinalcellesvulst i testikler/eggstokker, tas en ultralydundersøkelse. CT og MR kan også være aktuelt.
Enkelte germinalcellesvulster skiller ut spesifikke proteiner som kan måles i blodet (HCG og AFP), som kan oppdages på blodprøver. Vevsprøve (bioipsi) tas for å stille endelig diagnose, så lenge svulstens lokalisasjon ikke gjør prøvetakningen for risikabel.
Behandling
Behandling av germinalcellesvulster avhenger av hvor svulsten er plassert. Germinalcellesvulst i hodet krever annen behandling enn svulster lokalisert andre steder i kroppen.
Hvilket behandlingsregime man velger for germinalcellesvulster som ligger andre steder enn i hjernen, kommer an på utbredelse og evt. hvor mye hormoner svulsten skiller ut. I enkelte tilfeller kan kirurgi i seg selv være tilstrekkelig, mens i andre tilfeller kreves det en kombinasjon av kirurgi og cellegift.
Etter behandling
Behandlingen er en tøff påkjenning for kroppen og kan gi ulike seneffekter. Hvilke og i hvilken grad, varierer fra person til person og kommer an på hvilken behandling man har fått.
Kilde: Kreftlex
NB!
Informasjonen du finner på denne siden er generell. Det er store individuelle forskjeller, og for informasjon om hva som stemmer for akkurat deg eller ditt barn, anbefaler vi at du kontakter behandlende lege.
Har du spørsmål?
Dersom du har spørsmål eller ønsker noen å snakke med om kreft hos barn, er vi her for å hjelpe deg!
