Gi gave
Når et barn eller en ungdom blir diagnostisert med kreft, går ofte hele familien inn i krisemodus. Samspillet mellom foreldre, barn og søsken, blir endret. Barnekreftforeningen har snakket med Synne, om hennes opplevelse da broren fikk kreft.
Problemer med fruktbarhet, seksuell helse og hormonsykdommer er blant seneffektene som kan påvirke barn som har blitt behandlet for kreft. I noen tilfeller kan kreften i seg selv være årsaken, men også behandlingen kan føre til senskader. De fysiologiske problemene er som toppen av et isfjell.
Tradisjonen tro markerer Barnekreftforeningen starten på den internasjonale barnekreftmåneden med å lyse ut hele 30 millioner til forskning på barnekreft 1. september.
Forskning på barnekreft er knyttet tett opp mot behandling av barnekreft. Fordi barnekreft er en sjelden tilstand er det ekstremt viktig å legge til rette for forskning, blant annet ved innsamling av det vi kaller for biologisk materiale.
Koronapandemien har satt oss inn i en tid som bærer preg av stor usikkerhet. Mange sitter med spørsmål og bekymringer de ønsker å få svar på. Et sentralt spørsmål er hva som nå vil skje når skole og barnehager åpner gradvis opp, samtidig som smittetallene gradvis øker. Dessverre, er det ingen enkle svar som kan gjelde for alle våre barn som har eller har hatt kreft. Men vi skal gi dere våre beste råd.
I september markerer vi Den internasjonale Barnekreftmåneden. Vi skal som tidligere år sette fokus på barnekreft og rette oppmerksomheten mot de barna og familiene som er rammet. Aktivitetene i år blir korona-vennlige og litt utenom det vanlige. I denne artikkelen kan du lese om hvordan årets markering vil foregå. Vi gleder oss!
Etter en lang kreftbehandling, der dagene på sykehuset er lange og livet står på vent, er veien tilbake til en normal hverdag utfordrende for mange barn og ungdommer. Barnekreftforeningen Oslo og Akershus har inngått et samarbeid med Trygg av natur og Friluftssykehuset OUS for å hjelpe barn og unge som har hatt kreft med å få en bedre hverdag.
Datteren vår på ti år strener inn hovedporten til Rikshospitalet. Vi foreldre løper etter den bestemte ungen. Hun er blant de 4–5 barna som årlig får diagnosen diffuse ponsgliomer (DIPG) i Norge, en dødelig hjernesvulst. Vår datters høyeste ønske var å få leve som før – de dagene hun hadde igjen.