Aina Ulvmoen, overlege ved Oslo universitetssykehus, tildeles forskningsmidler fra Barnekreftforeningen i 2024. Midlene skal brukes til å fortsette arbeidet med hvordan bruk av bildediagnostikk og kunstig intelligens kan gi barn med CNS-svulst riktig oppfølging fra et tidlig tidspunkt i behandlingsløpet.  

Tverrfaglig tilnærming 

En tredjedel av barna som får kreft, får svulster i sentralnervesystemet. Likevel henger forskning på CNS etter sammenlignet med leukemi og lymfom, og overlevelsen er dårligere.  

Ulvmoens prosjekt ble tildelt midler fra Barnekreftforeningen i 2023, og hun får nå støtte til å fortsette arbeidet. I teamet inngår barneonkologer, nevropatologer, nevroradiologer og forskere på kunstig intelligens (KI-forskere). Overlegen beskriver hvordan alle fagfeltene er i enorm utvikling: 

- Patologer kan nå bruke molekylær analyse til å undersøke vevsprøver, noe som gir langt mer informasjon enn kun bruk av mikroskop. Nevroradiologer kan benytte MR til diagnostisering, noe som er spesielt viktig der biopsi ikke er mulig bl.a. på grunn av svulstens plassering. KI-forskere kan bruke materialet til å lære opp modeller til å kjenne igjen mønstre, forklarer hun.  

Forskning nytter!

Takket være alle våre givere og støttespillere kunne vi på Barnekreftdagen dele ut 19 millioner til forskning på barnekreft. Samtlige prosjektlederne uttrykker takknemlighet og ydmykhet over å motta støtte til sin videre forskning. 

Ønsker du å bidra til håp og fremskritt, kan du registrere deg som fast giver med et valgfritt månedsbeløp her, eller gi en gave i skjemaet nederst på siden.

Systematisering av MR-bilder 

- Jo mer vi vet om svulstens egenskaper, desto riktigere behandling og oppfølging kan pasientene få, forklarer Ulvmoen. - Vår tilnærming må i større grad tilpasses hvilke egenskaper svulsten har.   

- Vi vil systematisere tilgjengelige data og utnytte mulighetene som ligger i teknologien. Det siste året har vi fått på plass godkjenninger, data og kolleger i prosjektet. Nå er infrastrukturen satt, og vi kan begynne å forske på ordentlig, sier hun fornøyd.  

- Nevroradiologen har begynt å identifisere hvilke MR-bilder og snitt som skal brukes, og markerer manuelt på bildene hvor det er tumor. Tanken er at denne jobben etter hvert skal gjøres automatisk ved hjelp av kunstig intelligens.  

- Bildene skal derfor overføres til KI-forsker, som skal undersøke bildene og se etter mønstre.  

Jo mer vi vet om svulstens egenskaper, desto riktigere behandling og oppfølging kan pasientene få.

Aina Ulvmoen

Enorme mengder data 

Ulvmoen forteller at det er et stort arbeid å systematisere MR-bilder som allerede ligger i sykehussystemet. De store datamengdene er årsaken til at prosjektet søkte om midler i 2024. 

- Vi konsentrerer oss i første omgang om MR fra diagnostisk tidspunkt hos 850 pasienter i tidsrommet 2005 til 2022, men de følges også opp videre. For hver pasient brukes 10-15 MR-bilder, og per bilde er det en rekke serier og snitt. Det er en stor jobb å identifisere hva som skal brukes. 

- De enorme datamengdene er helt nødvendige for å kunne lage robuste og pålitelige modeller. 

For barna holder det ikke å bare overleve. De skal overleve til noe!

Aina Ulvmoen

Barna skal overleve til noe! 

Teamet ønsker å bruke informasjonen de finner til å gi mer persontilpasset, målrettet behandling til pasienter med CNS-svulst i fremtiden. Et annet mål er å prioritere ressurser og oppfølging der det er nødvendig. Kan man forutse svulstens utvikling, vil man også vite hvem som er mindre utsatt for tilbakefall. Slik vil pasienter med lav risiko slippe unødvendig behandling og oppfølging - noe som vil gi den enkelte langt bedre livskvalitet. 

- For barna holder det ikke å bare overleve. De skal overleve til noe! Tett oppfølging kan medføre store påkjenninger, mange må reise langt og kanskje legges i narkose for undersøkelser. I fremtiden ønsker vi å kunne predikere tilbakefall i større grad, og unngå å utsette pasienter for slike opplevelser unødvendig.