Ioannis Panagopoulos tildeles Barnekreftforeningens forskningsmidler i 2025, for sitt arbeid med å identifisere fusjonsgener som kan brukes til å diagnostisere, forutsi sykdomsforløp og bedre behandlingen av kreft hos barn.
Karakteristisk for kreft hos barn
Panagopoulos er biolog og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus.
– Kreft oppstår når enkelte celler i kroppen mister kontroll over tilvekst og deling på grunn av forandringer i arvemassen, sier han. – En av de hyppigste genetiske forandringene i barnekreft er dannelsen av fusjonsgener. Da smelter to gener som normalt er adskilte sammen, og det dannes et unormalt gen som kan drive ukontrollert celletilvekst.
– Det viser seg at vi kan ha fusjonsgenet som mål for behandlingen, og gå inn og blokkere denne aktiviteten med legemidler.
Seniorforsker Ioannis Panagopoulos
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
Forskeren forklarer at slike fusjonsgener er karakteristisk for kreft hos barn, og spiller en nøkkelrolle i utviklingen, spesielt ved solide svulster og leukemier. Barn har færre avvik i arvemassen enn voksne. Derfor lar fusjonsgenene seg identifisere, og kan respondere relativt bra dersom de behandles riktig.
Bedre diagnostikk og behandling
Prosjektet Panagopoulos leder har som mål å oppdage nye fusjonsgener som driver kreftutviklingen hos barn.
– Det viser seg at vi kan ha fusjonsgenet som mål for behandlingen, og gå inn og blokkere denne aktiviteten med legemidler, sier Panagopoulos.
– Ved å forstå de molekylære mekanismene bak barnekreft, kan vi utvikle bedre diagnostikk, bedre forutsi sykdomsforløp og utvikle mer persontilpasset terapi som øker sjansene for helbredelse.
Dypt engasjert
Den greske forskeren jobbet i Lund i Sverige da han identifiserte sitt første fusjonsgen i 1994. Pasienten var en 3 år gammel gutt med leukemi, og det tok forskerne ett år å finne fusjonsgenet. Funnet førte til at gutten endelig responderte på behandlingen han fikk. Dessverre fikk han tilbakefall, og døde 6 måneder senere.
– Hvert tilfelle og hvert barn er unikt, og jeg forsøker alltid å forestille meg barnet som skjuler seg bak nummeret på prøvene.
Mottaker av Barnekreftforeningens forskningsmidler 2025
– Jeg har aldri møtt verken gutten eller foreldrene, sier Panagopoulos. – I likhet med alle andre pasienter var han kun et nummer for meg, i tillegg til at jeg visste alder og kjønn.
Hendelsen ble retningsgivende for forskerens fokus. Han har en sterk motivasjon og er dypt personlig engasjert i sitt arbeid.
– Denne 3 år gamle gutten har vært med mentalt i over 30 år. Jeg lovte meg selv, og gutten, at jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å bidra til behandlingen av kreft hos barn!
Les mer: Slik foregår tildelingen av forskningsmidler
Hvert barn er unikt
– Jeg kan ikke behandle barna som er syke, men jeg kan gi onkologene så mye informasjon på genetisk nivå som mulig, sier han.
– Hvert tilfelle og hvert barn er unikt, og jeg forsøker alltid å forestille meg barnet som skjuler seg bak nummeret på prøvene.
Biologen fremhever at dette er kontinuerlig forskning som stadig gjør fremskritt. Forskergruppen gjør også retroaktive studier der de ser på god eller dårlig respons i tidligere behandlinger.
– Mine egne 3 barn er voksne nå, men jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe barna, mammaene og pappaene som tilfeldigvis har trukket det dårligste loddet i lotteriet. Vi må forstå mer. Vi må finne ut hvordan vi kan redde disse barna. Jeg er utrolig takknemlig for støtten fra Barnekreftforeningen, og jeg skal gjøre mitt absolutt beste for å utnytte pengene maksimalt.