Wilms’ tumor er en barnekreftform som i hvert fall teoretisk kan behandles med bare operasjon uten tilleggsbehandling. Derfor var dette den første barnekreftformen som i noen tilfeller kunne helbredes allerede på begynnelsen av 1900-tallet, takket være kirurgisk behandling. I dag bruker vi praktisk talt alltid tilleggsbehandling, vanligvis i form av cellegiftkurer.

Symptomer

Det vanligste er at man oppdager en stor tumor i abdomen hos et lite barn. Ofte kan dette være tilfeldig oppdaget hos et ellers friskt barn. Det forekommer ellers mavesmerter, blodig urin og i sjeldnere tilfeller høyt blodtrykk. Allmennsymptomer som nedsatt matlyst eller feber er heller sjeldne.

Barn med visse medfødte tilstander, for eksempel hemihypertrofi, har økt forekomst av Wilms tumor. Barn med disse tilstandene går inn i et screeningopplegg, hvor det tas blodprøver og ultralyd av nyrene med regelmessige intervaller gjennom småbarnsalderen.

Undersøkelse og diagnose

Utredningen omfatter klinisk undersøkelse av barnet, inkludert blodtrykksmåling og urinundersøkelse med tanke på blod. Det finnes ingen markører som er spesifikke for Wilms’ tumor verken i blod eller urin, og blodprøvene er oftest normale. Helt sentralt er bildeundersøkelser av tumor, oftest ultralyd- og CT- og/eller MR-undersøkelse av abdomen. Røntgen og CT av lungene gjøres for å avsløre eventuelle lungemetastaser. Diagnosen bekreftes vanligvis alltid med vevsundersøkelse (ultralydveiledet nålebiopsi i narkose). En sjelden gang går man rett på operasjon uten forutgående biopsi. En vil da få en sikker vevsdiagnose når tumor er operert ut. 
​
Stadieinndelingen tar hensyn til tumorutbredelse og om det foreligger spredning. Stadium 1 er en tumor i én nyre, som kan fjernes totalt ved operasjon. Ved stadium 2 er det spredning utenfor nyren, men alt kan fjernes helt ved operasjon. Stadium 3 foreligger hvis tumoren er så utbredt at den ikke kan fjernes i sin helhet, og ved stadium 4 er der fjernmetastaser. Hvis det er svulst i begge nyrer kalles dette for stadium 5.

Møte med legen

Det første møte med legen skjer gjerne ganske fort etter at barnet ditt er innlagt på sykehuset. Det er ikke alltid at diagnosen er helt klar, men dere vil få informasjon om det som skjer og hva legene mistenker. Det er viktig at begge foreldrene er tilstede under informasjonsmøter med legen. Hvis foreldre ikke bor sammen, men har delt omsorg for barnet, har begge foreldre like stor rett til å få den samme informasjonen.

Dere vil få flere informasjonsmøter underveis i behandlingen og det kan være lurt å forberede seg ved å skrive ned spørsmål på forhånd. Som foreldre kan dere også be om at dere ønsker en samtale med legen uten at barnet er tilstede.  En sykepleier kan være med på samtalene slik at dere kan snakke med henne/han etterpå for å være sikre på at dere har forstått det som ble sagt. Tenk gjennom hva du ønsker å få ut av samtalene. Oppsummer innholdet før du går fra legen slik at eventuelle misforståelser kan rettes opp.

Det er viktig å huske på at dere som foreldre vil bli informert om utviklingen underveis i behandlingen, det er ingen leger som ønsker å holde informasjon om ditt barn tilbake fra dere. Husk også at ingen spørsmål er dumme. Det er viktig at dere spør om det dere lurer på. Et godt og nært samarbeid mellom dere og lege/sykepleier er viktig for at barnet ditt skal være trygg.

Informasjon til barnet

Barnet får også alderstilpasset informasjon om sin sykdom. Det er viktig at barnet forstår hvorfor det er innlagt og hva som feiler det. Som foreldre ønsker en gjerne å beskytte barnet for den brutale virkeligheten og det kan virke skremmende at barnet skal få vite at det har fått kreft. Det vi vet er at barn ofte tåler sannheten mye bedre enn om de ikke får vite hva som foregår.

Et barn leser oss voksne og er veldig var på om foreldre og andre snakker sant eller prøver å holde noe skjult. Det er for eksempel viktig å bruke ordet kreft. Det er et ord barn gjerne har hørt om fra før og forbinder med noe farlig. Det er derfor viktig med informasjon om at det er behandling som skal gjøre barnet friskt. Ta gjerne en prat med lege eller sykepleier om hvordan dere synes den beste måten er for ditt barn å bli informert på. Det er dere som kjenner barnet og vet hvordan både god og dårlig informasjon kan videreformidles på best mulig vis for deres barn.

Behandling

Operasjon er den viktigste behandlingen ved Wilms tumor, men nesten alltid gis cellegift i tillegg. Vanligvis startes det etter diagnosen med 4-6 uker cellegift (ukentlige intravenøse doser), deretter kommer operasjonen hvor man ofte fjerner tumor og nyre som helhet. Vevsundersøkelsen av det fjernede tumorpreparatet er av stor betydning. Avhengig av om man finner «gunstig» eller «ugunstig» histologi, om mye av svulsten viser nekrose (vevshenfall), om det er komplett («radikal») kirurgi, og om det foreligger fjernmetastaser vil det etter operasjonen bli gitt cellegift over en kortere eller lengre periode (typisk 4 uker til ett år). I visse tilfeller trenges det i tillegg strålebehandling mot tumorområdet og/eller mot lungene ved lungemetastaser.

Også tilbakefall av Wilms tumor kan ofte helbredes, men barnet må gjennom en ny behandlingsrunde, som da ofte vil inkludere strålebehandling.

Utbredelse og overlevelse

Som de øvrige kreftsvulster hos barn er også denne sjelden, i Norge får kun fem til ti barn denne svulsten årlig. Totaloverlevelsen ved Wilms` tumor er i dag god, rundt 90 prosent, men det forekommer tilfeller som trenger aggressiv behandling for å ha en sjanse for å bli helbredet.

Kilde: Barnekreftportalen