– Vi tilbyr krise- og mestringsorienterte samtaler, i tillegg til praktisk bistand, forteller Lene Bjørgan. Hun er klinisk sosionom ved Oslo universitetssykehus, og har ansvar for å følge opp pasienter ved Barnekreftavdelingen.
Helhetlig tilrettelegging
Familier som er rammet av barnekreft blir ved diagnosetidspunktet rutinemessig henvist (med samtykke) til sosionom. Bjørgan er derfor et kjent fjes for de fleste familier i Helse Sør-Øst som har et barn med kreftdiagnose.
– Vi samarbeider tett med avdelingene vi har ansvar for, og har faste tverrfaglige møter for best mulig tilrettelegging for den enkelte, forteller Bjørgan. – Dette kan inkludere sykepleier, fysio-, ergo-, og musikkterapeut, ernæringsfysiolog, psykolog, sykehusskolen og andre fagmiljøer avhengig av behov.
– Det er ikke nødvendigvis sosionomen som har kompetansen, men vi vet hvor den finnes, og kan bistå med kontakt internt på sykehuset eller med eksterne ressurser.
Sammensatte behov
Bjørgan forteller at det vanligste er å komme til sosionomen med et praktisk problem, som søknad om pleiepenger, men ofte viser det seg at behovene er sammensatte.
– Vi gjør en bred psykososial kartlegging for å få en helhetlig forståelse av emosjonelle, sosiale og praktiske behov. Vi har samtaler om tanker og følelser rundt diagnose og behandling, og hva den enkelte opplever som viktigst akkurat her og nå.
– Alle familier er unike, og hjelpen de trenger kan være knyttet til NAV, arbeidsgiver, eller helse- og omsorgstjenester.
I noen tilfeller har vi kontakt med UDI eller barnevern.
– Det handler om at mennesker er sammensatte, sier hun. – Alt påvirker alt, og for foreldrene kan det være vanskelig å ha fokus på økonomi, jobb og rettigheter samtidig som de står i sitt livs største krise. Like fullt kan dette være bekymringer som gjør belastningen større og hverdagen vanskeligere.
Foreldre er eksperter på egne barn
– For å støtte de syke barna, er det viktig at vi veileder foreldrene i å ta vare på seg selv. For mange foreldre kommer egenomsorg langt ned på prioriteringslisten når hverdagen preges av barnets smerte og sykdom. De glemmer grunnleggende ting som å ta seg en tur ut for å puste i frisk luft og samle tankene.
I noen tilfeller kan ulike måter å håndtere krisen på skape frustrasjon i samlivet eller familielivet. For sosionomen er det viktig å normalisere ulike følelser, og få fram at ingen reaksjonsmønstre er riktig eller feil. Bjørgan forteller at mange også har nytte av å sette opp ukeplaner som viser hva som skal skje.
– Mange blir overrasket over at de har mer fritid mellom behandlinger og undersøkelser enn de tror. Slik tydeliggjør vi at også foreldrene har rom for å ta vare på seg selv. Barnet er jo prisgitt sine foreldre og har behov for at de er til stede også mentalt.
Den store forskjellen
Det finnes mange eksempler på hvordan sykehussosionomer har gjort en forskjell i pasienter og pårørendes liv, men de færreste blir gitt ut i bokform.
Da to år gamle Hamid fikk kreft, var pappa – og forfatter – Noor Aman, alene om ansvaret i Norge, mens hans kone var i Kenya. I boken «My son’s battle with cancer: A Story of Survival and Triumph over Neuroblastoma», uttrykker han stor takknemlighet til Lene Bjørgan.
Den erfarne sosionomen så hvor viktig det var at Hamids mor fikk komme til Norge, noe som ikke var enkelt ettersom hun ikke var norsk statsborger, og hadde en nyfødt baby uten identifikasjonspapirer.
Gjennom kontakt med UD og ambassaden i Nairobi, og ved å skrive attester og fremskaffe dokumentasjon, sørget Bjørgan for fortgang i pass- og visumprosesser. Hennes innsats var avgjørende for at Hamid fikk ha mamma hos seg, og at familien fikk være samlet da den lille gutten var alvorlig syk.
– Jeg kan vanskelig forestille meg en jobb som er mer meningsfylt enn denne, avslutter Bjørgan tankefullt.